Michelangelo Antonioni

Michelangelo Antonioni
Født	29. sep. 1912; Ferrara (Italia)
Død	30. juli 2007 (94 år); Roma
Beskjeftigelse	Filmregissør, skribent, manusforfatter, filmklipper, filmprodusent, kunstmaler, lyriker, regissør
Utdannet ved	Universitetet i Bologna (ukjent–1935) (studieretning: samfunnsøkonomi); Centro sperimentale di cinematografia (1940–1942)
Ektefelle	Enrica Fico (1986–2007)
Partner(e)	Monica Vitti
Nasjonalitet	Italia (1946–2007); Kongedømmet Italia (1912–1946)
Gravlagt	Certosa of Ferrara
Utmerkelser	20 oppføringer Premio Feltrinelli; Gulleoparden (1957) (for verk: Skriket); Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1960) (for verk: Kjærlighetseventyr); Sutherland Trophy (1960) (for verk: Kjærlighetseventyr); David di Donatello for beste regi (1961) (for verk: Natten); Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1962) (for verk: Feber); Gulløven (1964) (for verk: Rød ørken); National Society of Film Critics Award for beste regissør (1966) (for verk: Blow-Up); David Luchino Visconti (1976); Æres-Oscar (1994); Gullbjørnen; Gullpalmen; Storkors av Republikken Italias fortjenstorden; Den europeiske filmprisen for livslang innsats (1993) (tema for: 6th European Film Awards); Storkors av Republikken Italias fortjenstorden; Gullmedalje av den italienske fortjenstorden for kultur og kunst; Ridder av Æreslegionen; Ordre des Arts et des Lettres; Sølvløven (1955); Sølvbåndet (1956)
	Michelangelo Antonioni på Commons

Michelangelo Antonioni (født 29. september 1912 i Ferrara i Italia, død 30. juli 2007 i Roma) var en italiensk modernistisk filmregissør. Hans filmer har inspirert mange nålevende regissører, og han vant Gulløven i 1983 og ble tildelt en æres-Oscar i 1995. Etter han fikk hjerneslag i 1985 ble han delvis lammet og mistet evnen til å snakke. Han døde samme dag som en annen kjent regissør, Ingmar Bergman. Han har bidratt til modernismen i europeisk film med en rekke filmer der handlingen mindre enn estetikken illustrerer menneskets ensomhet og fremmedgjøring.

Liv og virke

Bakgrunn

Antonionis foreldre var velbergede borgerlige jordeiere, og han beskriver selv sin barndom som lykkelig.^[14]

Karriere

Etter en universitetsutdannelse i økonomi ble han i 1935 filmskribent for en avis i Ferrara. I 1940 reiste han til Roma og ble medarbeider for det fascistiske regimes filmtidsskrift Cinema og ble utdannet på filmskolen Centro Sperimentale di Cinematografia. Etter samarbeide med blant andre Roberto Rossellini og Marcel Carné laget han et par neorealistiske halvdokumentariske filmer, i 1948 således Gatefeierne i Roma.

Med sin første spillefilm, Annen manns kvinne fra 1950, var Antonioni på vei bort fra neorealismens enkle fortelling om underklassens sosiale situasjon og inn i handlingsløse skildringer av middelklassens opptatthet av følelseslivet og eksistensielle strabaser, tatt opp i for den tid usedvanlig lange kamerasekvenser.^{[trenger referanse]} Kjærlighetseventyr vakte stor oppsikt på Filmfestivalen i Cannes i 1960 og ble verdsatt verden over av et smalt publikum.^{[trenger referanse]} Det samme gjaldt hans første fargefilm, Rød ørken fra 1964, som virkningsfullt utnytter fargene til å understreke personenes følelser.^{[trenger referanse]}

Et gjennombrudd hos et bredere publikum fikk Antonioni med Blow-Up i 1966. Filmen var en komplisert lek med forteller- og billedvinkler, og dens rammehistorie om et mord forble bevisst uforløst, men utvetydige sexscener mellem Vanessa Redgrave og David Hemmings solgte billetter.^{[trenger referanse]}

Zabriskie Point var Antonionis første film innspilt i USA. Pink Floyd, the Grateful Dead og Rolling Stones leverte musikken, men det kunne ikke redde en film som forsøkte å skildre en gruppe unge og vakre mennesker som i et billedskjønt ørken- og klippelandskap ville ta oppgjør med det etablerte samfunnets sosiale og erotiske normer.^{[trenger referanse]}

Etter et slagtilfelle i 1985 mistet Antonioni taleevnen og noe av sin førlighet, men med hjelp av Wim Wenders fikk han i 1995 et comeback med Bortenfor skyene.

I 1996 mottok han en æres-Oscar for sin livslange innsats for filmen. Statuetten ble overrakt av Jack Nicholson, som hadde arbeidet sammen med Antonioni på filmen Yrke: Reporter (1975).

Filmografi

Spillefilmer

1950: Annen manns kvinne (Cronaca di un amore)
1952: I Vinti
1953: La signora senza camelie
1955: Venninnene (Le amiche)
1957: Skriket (Il grido)
1960: Kjærlighetseventyr (L'Avventura)
1961: Natten (La notte)
1962: Feber (L'eclisse)
1964: Rød ørken (Il deserto rosso)
1966: Blow-Up
1970: Zabriskie Point
1975: Yrke: Reporter (Professione: Reporter)
1980: Mysteriet i Oberwald (Il mistero di Oberwald)
1981: Identifikasjon av en kvinne (Identificazione di una donna)
1995: Bortenfor skyene (Al di là delle nuvole)

Episodefilmer og dokumentarer

1953: L'amore in città, episoden «Tentato suicido»
1965: I Tre volti, episoden «Il provino»
1972: Antonionis Kina (Chung Kuo) - dokumentar
2004: Eros, episoden «Il filo pericoloso delle cose»

Kortfilmer

1943: Gente del Po
1948: Nettezza urbana
1948: Oltre l'oblio
1948: Roma-Montevideo
1949: L'amorosa menzogna
1949: Sette cani e un vestito
1949: Bomarzo
1949: Ragazze in bianco
1949: Superstizione
1950: La villa dei mostri
1950: La funivia del Faloria
1995: Noto, Mandorli, Vulcano, Stromboli, Carnevale
2004: Lo sguardo di Michelangelo

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b RKDartists, «Michelangelo Antonioni», RKD kunstner-ID 203158^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009355, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Антониони Микеланджело, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.telegraph.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.telegraph.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.salon.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.salon.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.astro.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 8. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tassone, Aldo, Antonioni, Paris: Flammarion (2007), s. 13.

Eksterne lenker

(en) Michelangelo Antonioni på Internet Movie Database
(en) Michelangelo Antonioni på Hong Kong Movie Database
(no) Michelangelo Antonioni hos Sceneweb
(sv) Michelangelo Antonioni i Svensk Filmdatabas
(da) Michelangelo Antonioni på Filmdatabasen
(da) Michelangelo Antonioni på Scope
(fr) Michelangelo Antonioni på Allociné
(en) Michelangelo Antonioni på AllMovie
(en) Michelangelo Antonioni hos The Movie Database

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0bc960fc6008d923c986edbb65516bfdfa672a07-2] RKDartists, «Michelangelo Antonioni», RKD kunstner-ID 203158^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a311eb0d428edaa9ab95f14d5318cba215c389a6-3] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c54647a35ede525a26d0e1930fe555ad4458b0b6-4] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009355, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b78037e9cc9e27a03d27320d555fd34bd7e0ea8f-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Антониони Микеланджело, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-62311c1eab738f907a86b0408e70071347f38c22-7] www.telegraph.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3987b9c0ee3aaa1b1812f5e01b28a84182d04727-8] www.telegraph.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-9] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-140a73cc12c845adb957715a9e96d4629b537a58-10] www.salon.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e9915148da2addd21d24ebbec73151135bf7b69d-11] www.salon.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-19125e1e92a29da0bdd0fa7f39c04c385f43b75a-12] www.astro.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a51e033a2bf5da17ae1ad18d8a929ff6a5be1051-13] rkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 8. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[14] Tassone, Aldo, Antonioni, Paris: Flammarion (2007), s. 13.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

Michelangelo Antonioni

Født		29. sep. 1912^[1]^[2]^[3]^[4] Ferrara (Italia)^[5]^[6]^[7]^[8]
Død		30. juli 2007^[1]^[2]^[3]^[4] (94 år) Roma^[9]^[10]^[11]^[12]
Beskjeftigelse		Filmregissør, skribent, manusforfatter, filmklipper, filmprodusent, kunstmaler, lyriker, regissør
Utdannet ved		Universitetet i Bologna (ukjent–1935) (studieretning: samfunnsøkonomi) Centro sperimentale di cinematografia (1940–1942)
Ektefelle		Enrica Fico (1986–2007)
Partner(e)		Monica Vitti
Nasjonalitet		Italia (1946–2007) Kongedømmet Italia (1912–1946)
Gravlagt		Certosa of Ferrara
Utmerkelser		20 oppføringer Premio Feltrinelli Gulleoparden (1957) (for verk: Skriket) Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1960) (for verk: Kjærlighetseventyr) Sutherland Trophy (1960) (for verk: Kjærlighetseventyr) David di Donatello for beste regi (1961) (for verk: Natten) Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1962) (for verk: Feber) Gulløven (1964) (for verk: Rød ørken) National Society of Film Critics Award for beste regissør (1966) (for verk: Blow-Up) David Luchino Visconti (1976) Æres-Oscar (1994) Gullbjørnen Gullpalmen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Den europeiske filmprisen for livslang innsats (1993) (tema for: 6th European Film Awards)^[13] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Gullmedalje av den italienske fortjenstorden for kultur og kunst Ridder av Æreslegionen Ordre des Arts et des Lettres Sølvløven (1955) Sølvbåndet (1956)
Michelangelo Antonioni på Commons