Michael Porter
Michael E. Porter (født 1947) er professor ved Harvard Business School, og leder for dens instituttet for strategi og konkurranseevne. Han er en meget anerkjent bidragsyter innenfor fagfeltet strategi, og spesielt innenfor konkurranseevne.
| Michael Porter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Michael Eugene Porter 30. mai 1947[1]  (75 år)Ann Arbor[2] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, maskiningeniør, luftfartsingeniør, universitetslærer |
||
| Utdannet ved | Princeton University, Harvard Business School, Harvard University |
||
| Doktorgrads- veileder |
Richard Earl Robinson, Richard E. Caves |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien, Phi Beta Kappa |
||
| Utmerkelser | Adam-Smith-prisen (1996), Sankt Georgskorset (1998)[3][4], æresdoktor ved Handelshögskolan i Stockholm (1989), Æresdoktor ved Islands Universitet (2006) |
||
Noen av hans bidragRediger
- Femkraftsmodellen (five forces)
- Strategiske grupper (Strategic groups)
- Verdikjede (Value chain)
- Aktivitetesbasert perspektiv (activity based view), i motsetning til ressursbasert perspektiv (resource based view)
- De generiske strategier for kostnadslederskap, differensiering, og fokus
- Markedsposisjonerings strategier verdibasert, behovsbasert, og tilgjengelighetsbasert
- Porters klyngeteori (cluster)
«Politikkindustrien»Rediger
Begrepet politikkindustrien ble i 2020 presentert som et begrep om den politiske sfære av Porter ved Harvard University og forretningskvinne og forfatter Katherine M. Gehl i boka The Politics Industry.[5] (Politikkindustrien), med undertittel How Political Innovation Can Break Partisan Gridlock and Save Our Democracy (Hvordan innovasjon kan bryte fastlåste, politiske mønstre og redde demokratiet vårt?).
Politikkindustrien tar utgangspunkt i en voksende kritikk av om det politiske systemet i Amerikas forente stater fungerer. Porter og Gehl hevder at poltikkindustrien fungerer slik det er formet for å gjøre, ikke som en demokratisk styreform slik man vanligvis ser på det, men som en privat næring med usunn konkurranse mellom de politiske partiene Demokratene og Republikanerne. Denne politikindustrien er derfor ikke i stand til å levere løsninger som Amerikas forente stater har behov.
ReferanserRediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0020640[Hentet fra Wikidata]
- ^ dogc.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gehl, Katherine M. (2020). The politics industry : how political innovation can break partisan gridlock and save our democracy. Boston, Massachusetts. ISBN 978-1-63369-923-6. OCLC 1138997404.
KilderRediger
- Norsk
- Konkurransefortrinn. [Oslo]: Tano. 1992. ISBN 8251829496.
- Nasjonale konkurransefortrinn Tano 1993 ISBN 8251830354
- Konkurransestrategi. [Oslo]: TANO. 1987. ISBN 9788251822558.
- Om konkurranse Tano 1999 ISBN 8251838436
- Engelsk
- Porter, M. (1979) "How competitive forces shape strategy", Harvard business Review, Mars/April 1979.
- Porter, M. (1980) Competitive Strategy, Free Press, New York, 1980.
- Porter, M. (1987) "From Competitive Advantage to Corporate Strategy", Harvard Business Review, Mai/Juni 1987, s 43-59.
- Porter, M. (1996) "What is Strategy", Harvard Business Review, Nov/Des 1996.
- Porter, M. (2001) "Strategy and the Internet", Harvard Business Review, Mars 2001.