Metrisk tid

Måling av tidsintervall basert på tierpotenser av sekunder

Metrisk tid er måling av tidsintervaller ved hjelp av det metriske systemet sine SI-prefikser. Det moderne SI-systemet definerer sekundet som den grunnleggende tidsenheten, og varianter av metrisk tid baserer seg derfor på multipler og delmultipler med metriske prefiks, eksempelvis millisekund og kilosekund. Andre tidsenheter som minutt, time og dag er godkjent for bruk med SI, men er ikke en del av SI-systemet. Metrisk tid brukes for måling av tidsintervaller, mens desimaltid er en beslektet metode for å angi tid på døgnet.

HistorieRediger

Sekunded har fått navnet sitt fra seksagesimalsystemet til sumererne og babylonerne. Dette systemet deler en grunnenheten i 60 minutter, hvert minutt i 60 sekunder, og hvert sekund i 60 tierces.[1] Ordet "minutt" kommer fra det latinske uttrykket pars minuta prima, og betyr "den første lille del", og "sekund" kommer fra pars minuta secunda eller "andre lille del". Seksagesimale enheter brukes for å dele inn vinkelmålet grader i vinkelminutter og -sekunder, samt til tid for å dele inn en time.

Den 28. mars 1794 foreslo presidentem i den franske kommisjonen som utviklet det metriske systemet Joseph Louis Lagrange at man brukte dagen (fransk jour) som grunnleggende tidsenhet, videre delt inn i déci-jour og centi-jour (decidag og centidag på norsk).[2] Det endelige systemet som ble introdusert i 1795 inkluderte enheter for lengde, areal, tørt volum, væskevolum, vekt eller masse, og valuta, men ikke i tid. Desimaltid hadde blitt introdusert i Frankrike to år tidligere, men ble satt til side på samme tid som man innførte det metriske systemet, og fulgte ikke det samme metriske mønsteret med grunnenheter og prefiks.

Grunnenheter tilsvarende desimalbrøker av en dag, for eksempel 1/10, 1/100, 1/1000, eller 1/100,000 av en dag, samt andre inndelinger som for eksempel 1/20 eller 1/40 av en dag, har også blitt foreslått under ulike navn. Slike alternative enheter har fått lite aksept. En centidag (kalt kinesisk) ble brukt i Kina i mange tusen år.[trenger referanse] En centidag er omlag 14.4 minutter. I det 19. århundre foreslo Joseph Charles François de Rey-Pailhade å bruke centidag (forkortet ) som videre ble delt inn i 10 decicés, 100 centicés, 1000 millicés.[3] og 10000 dimicés.[4][5]

James Clerk Maxwell og Elihu Thomson i British Association for the Advancement of Science (BAAS) introduserte centimeter-gram-sekund-systemet i 1874 for å utlede metriske enheter for elektrisitet og magnetisme etter anbefaling fra Carl Friedrich Gauss i 1832.

I 1897 ble Commission de décimalisation du temps opprettet av det franske Bureau des longitudes med matematikeren Henri Poincaré som sekretær. Kommisjonen foreslo at timen skulle bli grunnenheten for metrisk tid, men forslaget fikk lite akseptert og man gikk til slutt bort fra idéen.[6]

Når det moderne SI-systemet ble definert på den 10. generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i 1954, ble efemeride-sekundet (1/86400 del av en soldag) valgt som grunnenhet for tid. Imidlertid fant man ut at jordens rotasjon bremser sakte og med uregelmessig akselerasjon, og dermed var et dårlig referansepunkt for nøyaktige målinger. SI-sekundet ble derfor senere omdefinert til å tilsvare varigheten av {val|9192631770}} perioder av med stråling fra et cesium-133 atom, som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden til atomet. De internasjonale atomklokkene bruker cesium-133-målinger som hovedreferanse.

I databehandlingRediger

I databehandling, iallefall minst internt,[bør utdypes] har metrisk tid blitt utbredt på grunn av at utregninger blir enklere. Unixtid angir datoen og tiden som antall sekunder siden 1. januar 1970, og Microsoft sin FILETIME angir som multipler av 100 ns siden 1. januar 1601.[7] VAX/VMS bruker antall 100 ns siden 17. november 1858, og RISC OS bruker antall centisekunder siden 1. januar 1900.

Ingen av disse systemene er strengt lineære, ettersom alle har ikke-kontinuerligheter ved skuddsekunder.

PrefikserRediger

Metriske prefikser er mye brukt innen vitenskap og teknologi for inndeling av sekunder, særlig i tierpotenser med multipler av 3. Millisekunder og mikrosekunder er særlig vanlige. Prefikser for multipler av et sekund er sjelden brukt:[bør utdypes]

Flere Navn på enheten Sekunder I vanlige enheter
101 decasecond 10 0.17 minutter
102 hectosecond 100 1.67 minutter
103 kilosecond 1000 16.7 minutter
106 megasecond 1000000 11.6 dager
109 gigasecond 1000000000 31.7 år

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger