Metaxisme
Metaxisme er en autoritær nasjonalistisk ideologi assosiert med den greske diktatoren Ioannis Metaxas.[1] Ideologien ville gjenføde den greske nasjon og etablere et moderne, homogent Hellas.[2] Metaxismen så på liberalisme og individualisme som røtter til kulturell degenerering. Grunnsetningene til Metaxismen holdt at individenes interesser skulle underordnes staten og at den greske befolkningen skulle mobiliseres til en disiplinert masse som skulle skape "Det nye Hellas".[3]
Metaxas erklærte at hans regime representerte "Den tredje greske sivilisasjon" som skulle være en kulturelt ren gresk nasjon basert på de militaristiske tradisjonelle samfunnene til Makedonia og Sparta, som han mente var "Den første greske sivilisasjon", og Det bysantinske riket som han mente utgjorde "Den andre greske sivilisasjon".[4] Metaxas regimet hevdet at ekte grekere var etnisk greske og kristne, og de gikk aktivt inn for å nekte albanere, slavere og tyrkere bosatt i Hellas gresk statsborgerskap.[5]
Metaxas regimet og dets offisielle doktriner blir ofte beskrevet som fascistiske, men rent akademisk blir regimet ansett for å ha vært et konvensjonelt autoritær-konservativt diktatur i likhet med Francisco Francos Spania og António Salazars Portugal.[6] Regimet støttet tradisjonelle institusjoner som den gresk-ortodokse kirke og det greske monarkiet. Ideologien var essensielt politisk reaksjonært og manglet de radikale teoretiske dimensjonene til ideologier som italiensk fascisme og tysk nasjonalsosialisme.
Metaxismen var assosiert med Metaxas og hans politiske parti, Fritenkers partiet og 4. august regimet.[7] Det greske høyreekstremistiske politiske partiet Gyllent daggry hevder å følge den Metaxistiske ideologien.[8]
Hovedideer rediger
- Etnisk nasjonalisme: Fremmet en kulturelt ren gresk nasjon og støttet en etablering av "Den tredje greske sivilisasjon".
- Monarkisme: Anså monarkiets institusjoner som en grunnpilar for nasjonalt samhold.
- Antikommunisme
- Antiparlamentarisme: Fordømte det gamle parlamentariske systemet og beskyldte det for å fremme anarki og økonomisk nedgang.
- Korporativisme
- Proteksjonisme: Anså den markedsliberale politikken ført av den gamle staten i å ha feilet.
- Antiimperialisme
Referanser rediger
- ^ Payne, Stanley G (1995). A History of Fascism, 1914–45. University of Wisconsin Press. ISBN 0-299-14874-2.
- ^ Gert Sørensen, Robert Mallett. International fascism, 1919-45. London, England, UK; Portland, Oregon, USA: Frank Cass Publishers, 2002. Pp. 159.
- ^ Gert Sørensen, Robert Mallett. International fascism, 1919-45. London, England, UK; Portland, Oregon, USA: Frank Cass Publishers, 2002. Pp. 159.
- ^ Gert Sørensen, Robert Mallett. International fascism, 1919-45. London, England, UK; Portland, Oregon, USA: Frank Cass Publishers, 2002. Pp. 159.
- ^ Gert Sørensen, Robert Mallett. International fascism, 1919-45. London, England, UK; Portland, Oregon, USA: Frank Cass Publishers, 2002. Pp. 159.
- ^ Lee, Stephen J. 2000. European Dictatorships, 1918-1945[død lenke] Routledge; 2 edition (22 Jun 2000). ISBN 0415230462.
- ^ Peter Davies, Derek Lynch. The Routledge companion to fascism and the far right. London, England, UK; New York, New York, USA: Routledge, 2002. Pp. 276.
- ^ «Frequently Asked Questions». Golden Dawn. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. april 2014. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. april 2014. Besøkt 12. juni 2015.