Melodi Grand Prix 1968
Melodi Grand Prix 1968 | ||||
---|---|---|---|---|
Dato: | 2. mars 1968 | |||
Sted: | Centralteatret, Oslo | |||
Programleder: | Jan Voigt | |||
Arrangør: | Norsk rikskringkasting | |||
Deltakere: | 5 | |||
Vinner: | «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg»
Andreplassen «Stress» representerte Norge i den internasjonale finalen | |||
Artist: | Kirsti Sparboe/Odd Børre | |||
Eurovision Song Contest 1968 | ||||
Plass i finale: | 13 av 17 | |||
Poeng i finale: | 2 | |||
|
Melodi Grand Prix 1968 var den niende utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. NRK fikk inn 228 bidrag og plukket ut fem av dem til finalen 2. mars 1968. Vinneren ble «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg», sunget av Odd Børre med lite orkester og Kirsti Sparboe med Kringkastingsorkestret. Vinnerlåten var komponert av Kari Neegaard. Neegaard trakk imidlertid vinnermelodien etter plagiatbeskyldninger. Dermed ble det andreplassen, «Stress», og Odd Børre som fikk representere Norge i den internasjonale finalen i London. Der endte «Stress» på en tredelt trettendeplass med 2 stemmer.
Sendingen
redigerNRK fikk inn 228 bidrag, og en jury bestående av Kåre Siem, Kjell Karlsen og Sigurd Jansen valgte ut fem av dem.
Finalen gikk av stabelen lørdag 2. mars på Centralteatret, med Jan Voigt som programleder. På 1960- og 1970-tallet var det vanlig at NRK presenterte finalelåtene i to versjoner: en med lite orkester, og en versjon med Kringkastingsorkestret. Dette var også tilfellet i 1968. De fem finalemelodiene ble først akkompagnert av Kjell Karlsens orkester. Deretter ble de framført på nytt med Kringkastingsorkestret under ledelse av Øivind Bergh. Pauseinnslaget var en Melodi Grand Prix-parodi framført av Sølvi Wang, og Johnny Bergh hadde regien for sendingen.[1] Sendingen gikk direkte på fjernsyn, og i opptak på radio senere samme kveld.[2]
Samtlige av artistene hadde deltatt i konkurransen tidligere. Nora Brockstedt og Kirsti Sparboe hadde til og med deltatt til sammen fire ganger i den internasjonale finalen – halvparten av Norges deltakelser til da. Også komponistene var stort sett de samme som året før. Duoen som vant finalen året før, Tor Hultin og Ola B. Johannessen, sto bak intet mindre enn fire av de fem finalebidragene. Likevel var det Kari Neegaards «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» som vant finalen. Hun trakk imidlertid låten etter finalen på grunn av plagiatbeskyldninger, og i stedet ble det andreplassen «Stress» som fikk representere Norge i den internasjonale finalen. Dermed ble Norge for andre år på rad representert med en låt signert Hultin og Johannessen.
Resultat
redigerNr. | Tittel | Artist, lite orkester | Artist, stort orkester | Komponist | Tekstforfatter | Poeng | Plass |
---|---|---|---|---|---|---|---|
A | «Nysgjerrig-Per» | Per Asplin | Nora Brockstedt | Tor Hultin | Ola B. Johannessen | 4 | 4 |
B | «Stress» | Kirsti Sparboe | Odd Børre | Tor Hultin | Ola B. Johannessen | 14 | 2 |
C | «Nordlys» | Nora Brockstedt | Per Müller | Tor Hultin | Ola B. Johannessen | 10 | 3 |
D | «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» | Odd Børre | Kirsti Sparboe | Kari Neegaard | 20 | 1 | |
E | «Ingenmannsland» | Per Müller | Per Asplin | Tor Hultin | Ola B. Johannessen | 2 | 5 |
Avstemning
redigerTi juryer rundt om i landet skulle avgjøre vinneren. Juryene hadde fem medlemmer som hver ga ett poeng til sin favorittlåt. Resultatet ble som følger:[3]
Nr. | Tittel | Vadsø | Tromsø | Bodø | Trondheim | Ålesund | Bergen | Stavanger | Kristiansand | Hamar | Oslo | Totalt |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
A | «Nysgjerrig-Per» | 3 | 1 | 4 | ||||||||
B | «Stress» | 2 | 1 | 3 | 3 | 1 | 2 | 2 | 14 | |||
C | «Nordlys» | 2 | 2 | 1 | 1 | 3 | 1 | 10 | ||||
D | «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» | 1 | 2 | 2 | 2 | 4 | 2 | 3 | 2 | 2 | 20 | |
E | «Ingenmannsland» | 1 | 1 | 2 |
Etterspillet om vinnerlåten
redigerFor første gang fikk ikke vinnerlåten representere Norge i den internasjonale finalen. Kort tid etter Melodi Grand Prix ble vinnerkomponisten Kari Neegaard (mest kjent som Kari Diesen d.y.) møtt med beskyldninger om at låten var for lik Cliff Richards hit «Summer Holiday» fra 1963. Ironisk nok var også Cliff Richard Storbritannias deltaker i Eurovision Song Contest dette året. Neegaard avviste plagiatanklagene og sa at hun ikke engang hadde hørt «Summer Holiday».[4]
6. mars trakk imidlertid Neegaard låten før NRKs plagiatutvalg fikk tatt stilling til beskyldningene. Neegaard angret i ettertid på avgjørelsen og fortalte at hun ble møtt med sjikane, anonyme telefontrusler og skjellsord etter den norske finalen.[5] «Jeg trakk melodien tilbake fra konkurransen fordi det ble for sterkt for meg. Jeg orket ikke påkjenningen mere. Det var ikke lenger moro.» sa komponisten til VG i april samme år.[6] Dermed ble andreplassen, «Stress», Norges bidrag i London. Der ble den nummer 13 av 17.
52 år senere skjedde det på nytt at en Melodi Grand Prix-vinner ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Ulrikke Brandstorp vant den norske finalen i 2020 med låten «Attention», men på grunn av koronavirusutbruddet i Europa, ble Eurovision Song Contest avlyst dette året.
Referanser
rediger- ^ «Fem synger fem i Grand Prix-finalen i dag». Verdens Gang. 2. mars 1968. s. 33.
- ^ «[NRK P1 1968.03.02 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 7. mai 2017.
- ^ OGAE Norway. «1968 – Oslo (arkivert side)». OGAE Norway/web.archive.org. Arkivert fra originalen 23. mars 2003. Besøkt 26. august 2016.
- ^ «Plagiatutvalg gransker Grand Prix-vinneren: Ingen likhet, sier komponisten». Verdens Gang. 5. mars 1968. s. 5.
- ^ «Vinnermelodien er trukket tilbake». Aftenposten. 7. mars 1968. s. 1 og 14.
- ^ «Kari Neegaard – som trakk sin Grand Prix-vinner: Jeg angrer». Verdens Gang. 18. april 1968. s. 8.