Åpne hovedmenyen
Rikskansler og prøyssisk ministerpresident Max von Baden (i uniform), ledsaget av fra venstre pressesjef Deutelmoser, visekansler Friedrich von Payer, rikskanselliets sjef Wilhelm von Radowitz (til høyre) ved Riksdagsbygningen.
Fra venstre: Max von Baden, visekansler Payer og rikskanselliets sjef Radowitz, idet de forlater Riksdagsbygningen 3. oktober 1918.

Maximilian (Max) von Badens regjering var den siste regjering i Det tyske keiserrike. Regjeringen satt ved makten fra 3. oktober 1918 til 9. november samme år. Den var også den første tyske regjering med deltakelse av sosialdemokrater.

Max von Baden fikk 3. oktober 1918 oppdraget som kansler.[1][2] Allerede 5. oktober fremla Baden etter press fra generalstaben, et forslag til våpenstillstand med grunnlag i Wilsons 14 punkter. Senere i oktober tvang regjeringen general Erich Ludendorff til å forlate generalstaben, da Ludendorff hadde ønsket å gjenoppta kampen.

Da Philipp Scheidemann utropte Weimarrepublikken 9. november 1918, overga Max von Baden sitt verv som kansler til Friedrich Ebert. Regjeringsmakten gikk deretter til Rat der Volksbeauftragten.

SammensetningRediger

Regjeringen Max von Baden
3. oktober til 9. november 1918
Kansler   Max von Baden partiløs
Visekansler   Friedrich von Payer FVP
Auswärtiges Amt Wilhelm Solf partiløs, liberal
Innenriks Max Wallraf
til 6. oktober 1918
partiløs konservativ
Karl Trimborn Zentrum
Justis Paul von Krause NLP
Marine Eduard von Capelle
til 7. oktober 1918
partiløs
  Paul Behncke partiløs
Næring Hans Karl Freiherr von Stein zu Nord- und Ostheim partiløs
Ernæring Wilhelm von Waldow partiløs konservativ
Arbeid Gustav Bauer SPD
Post Otto Rüdlin partiløs
Offentlige eiendeler Siegfried Graf von Roedern partiløs
Koloniene Wilhelm Solf partiløs liberal
Uten portefølje Philipp Scheidemann SPD
Matthias Erzberger Zentrum
Adolf Gröber Zentrum
Conrad Haußmann
fra 14. oktober 1918
FVP

ReferanserRediger

  1. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Deutsches Historisches Museum. Besøkt 25. september 2016. «3. Oktober: Max von Baden wird zum Reichskanzler und preußischen Ministerpräsidenten berufen.» 
  2. ^ Gerhard Schulz (1990). «Maximilian (Max)». Deutsche Biographie. «Doch erst auf dringendes Verlangen Haußmanns und auf Drängen des Verbindungsmannes der Obersten Heeresleitung zum Auswärtigen Amt, Oberst v. Haeften, vor allem Ludendorffs, kam die Berufung zum Reichskanzler am 3.10.1918 zustande.»