Maurgullbasse

insektart

Maurgullbasse (Protaetia metallica) er en gullbasse som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Denne metallisk fargede billen er vanligst på Østlandet i Norge.[1] Et særtrekk ved gullbasser er at de kan fly uten å åpne dekkvingene. Larvene lever i maurtuer.

Maurgullbasse
Nomenklatur
Protaetia metallica
Fabricius, 1775
Synonymi
Potosia cuprea, Protaetia cuprea
Populærnavn
maurgullbasse[1]
(gulltordivel)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSkarabider
UnderfamilieGullbasser[2]
Økologi
Habitat: skog og skogkanter
Utbredelse: den palearktiske sone

Utseende

rediger

En middelsstor til stor (14-23 millimeter), glinsende metallisk bille. Kroppen er nokså jevnbred og litt flat. Fargen er litt matt (gjerne mot olivengrønt) metallglinsende. Den kan forveksles med Hårgullbasse Cetonia aurata, men er større og mattere i fargen enn denne og mangler hvite tverrflekker, og med Praktgullbasse, som den har en annen kroppsform enn. Hodet er flatt og firkantet, litt innbuktet foran. Antennene er ganske korte og mørke. Pronotum er nesten halvsirkelformet sett ovenfra, scutellum er ganske stor og avrundet trekantet. Dekkvingene er litt flate, med en vag lengderibbe. På sidene foran er den en innbuktning som gjør at billen kan folde ut flyvingene og fly uten å åpne dekkvingene. Det bakerste bakkroppsleddet blir ikke dekket av dekkvingene, en nesten loddrett ryggplate synes bak dem. Beina er temmelig korte.

Levevis

rediger

Larvene lever i maurtuer der de trolig spise råtnende plantemateriale. Man vet ikke hvordan de tilsynelatende svært sårbare larvene unngår å bli angrepet av maurene. De voksne billene er dagaktive og finnes gjerne på blomstene av skjermplanter og andre åpne blomster, også ved utflytende sevje og gjærende frukt. De sitter mest i ro, men flyr også godt.

Utbredelse

rediger

I Norge er den vanligst på Østlandet.

Systematisk plassering

rediger
Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 7. november 2020. Besøkt 7. november 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 7. november 2020. Besøkt 7. november 2020. 

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata