Mathias Skaanlund
Mathias Skaanlund (også skrevet Mathies, født 1657 i Lund i Skåne, død ca. 1730) var en dansk lakei og senere sorenskriver i Orkdal. Han skrev en selvbiografi som ble utgitt i utdrag i 1875.
| Mathias Skaanlund | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1657 Lund | ||
| Død | 1729[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lakei | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Han var sønn av en ridefogd i Skåne, og har trolig tatt etternavnet sitt av dette landskapet og byen Lund. Etter kort tid å ha vært elev ved latinskolen i Lund gikk han i tjeneste hos forskjellige danske adelsmenn. Fra 1676 til 1679 var han i tjeneste som lakei hos Just Høeg under fredskongressen i Nimwegen, og fra 1680 til 1688 hos kong Christian Vs uekte sønn, den unge Christian Gyldenløve, som bodde hos den norske stattholderen Ulrik Fredrik Gyldenløve. Han fulgte Christian Gyldenløve på en utenlandsreise i 1682.
Etter flere års tjeneste ble Skaanlund i 1688 belønnet med utnevnelsen til sorenskriver i Orkdal i Norge, til tross for at han ikke hadde noen juridiske kunnskaper. I denne stillingen ble han værende i over 40 år. Skaanlund skal også gjennom Christian Gyldenløve ha bidratt til at sorenskriverne fikk beholde skifteforvaltningen, som etter Norske Lov skulle vært overlatt til amtmennene.
Skaanlunds formann i sorenskriverstillingen var Otte Gram, som var druknet i Orkla. Skaanlund kjøpte gården Follo og ble gift med en brordatter av fogden Anders Mortensens hustru. I 1695 traff han Christian Gyldenløve igjen da denne dro gjennom Orkdal på en inspeksjonsreise. Under Fredrik IVs norgesreise i 1704 fulgte han kongen et stykke på tilbakeveien fra Trondheim.[2]
Ifølge Anders Skrondal i Orkdalsboka er Skaanlund den første sorenskriveren i Orkdal som det er bevart protokoller etter, men protokollasjonen og dommene er heller dårlige. Skrondal mener det har «gått reint i surr for han» i saker om utmark, beite og lignende. Et stort skifte etter hytteskriveren Bastian With omkring 1725, som Skaanlund brukte flere år på å gjennomføre, ble innklaget for lagtinget og underkjent.[3]
På grunn av helseplager søkte Skaanlund i 1721 om å få sin svigersønn Lyder Brandt til hjelp ved forretningene. Denne søknaden ble innvilget. Etterhvert var det Brandt som foresto embetsførselen, siden Skaanlund var blitt for svak. Brandt fikk ekspektanse på sorenskriverstillingen i 1725 og ble i 1731 utnevnt til Skaanlunds etterfølger. Han var gift med Skaanlunds datter Kirsten.[4]
Verk rediger
Skaanlund beskrev sine yngre år i en utførlig selvbiografi, som ble liggende i sorenskriverarkivet i Orkdal inntil 1847, da sorenskriver A. B. Richter innleverte den til universitetsbiblioteket.[5] Historikeren Ludvig Daae har ugitt selvbiografien i utdrag i Historisk Tidsskrift for 1875. Etter Daaes mening inneholder dette skriftet «ikke uviktige» bidrag til 1600-tallets historie.[6] Litteraturhistorikeren Georg Brandes mener Skaanlunds beskrivelse av tjenesten som lakei kan sammenlignes med rollefiguren Henrik i Ludvig Holbergs komedier.[7]
Referanser rediger
- ^ oppført som Matthias Skaanlund, biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Skrondal (1958), s. 248–249.
- ^ Skrondal (1958), s. 224–225.
- ^ Skrondal (1958), s. 227.
- ^ Daae (1875), s. 97.
- ^ Daae (1901), s. 620.
- ^ Georg Brandes: Samlede Skrifter, 1. bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag, 1899, s. 43.
Litteratur rediger
- Daae, Ludvig: «Sorenskriver Mathies Skaanlunds Autobiographi», i Historisk Tidsskrift 1875
- Daae, Ludvig: «Skaanlund, Matthies», i Dansk biografisk Lexikon, 15. bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag, 1901
- Skrondal, Anders (1958). Orkdalsboka. [Orkanger]. s. 224–225.