Mathew Brady

Mathew B. Brady (1822–1896) var en berømt amerikansk fotograf fra 1800-tallet som er mest kjent for sine fotografier av kjente folk og for sin dokumentasjon av den amerikanske borgerkrigen. Han kalles for fotojournalismens far.

Mathew Brady
Født		Mathew Brady Brady 18. mai 1822 Warren County Lake New York
Død		15. jan. 1896 (73 år) Manhattan
Beskjeftigelse		Fotograf, krigsfotograf, fotojournalist, journalist
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Congressional Cemetery
Signatur
Mathew Brady på Commons

Tidlige år

Brady ble født 18. mai 1822 i Warren County i New York nær Lake George. Han var yngst av tre barn. Foreldrene var Andrew og Julia Brady. De var irske immigranter. Brady flyttet til Saratoga i New York da han var 16 år gammel. Der møtte han den berømte portrettmaleren William Page. Brady ble studenten til Page. I 1839 reiste de til Albany i New York, og så til New York City. Brady fortsatte å studere maleri med Page der, og også med Pages tidligere lærer Samuel Morse. Morse hadde møtt Louis Jacques Daguerre i Frankrike i 1839 og dro tilbake til USA for å spre budskapet om den nye fotograferingsmetoden daguerreotypiet. Hans medvirkning på 1840-tallet var først å produsere læresker til daguerreotypier. Men han ble snart midtpunktet i en kunstnerkoloni i New York som ønsket å studere fotografi. Han åpnet studio og ga opplæring. Brady var en av hans første studenter. I 1844 åpnet Brady fotostudio i New York, og i 1845 stilte han ut portretter av berømte amerikanere. Han åpnet studio i Washington D.C. i 1849, og der møtte han Juliet (som alle kalte «Julia») Handy. Han giftet seg med henne i 1851. Bradys første bilder var daguerreotypier. Han fikk mange priser for arbeidet sitt. På 1850-tallet ble fotograferingsmetoden ambrotypi populært. Det banet vei for albuminfotografiet, et papirfotografi laget fra store negativer av glass. Denne fotograferingsmetoden var vanlig å bruke under den amerikanske borgerkrigen. I 1850 lagde Brady The Gallery of Illustrious Americans, en portrettsamling av kjente folk fra denne tiden. Albumet inneholdt blant annet et foto av den aldrende Andrew Jackson i sitt hjem The Hermitage. Fotoet førte til at folk ble oppmerksom på Brady som kunstner. Den parisiske fotografen André-Adolphe-Eugène Disdéri gjorde carte de visite populært i 1854. Carte de visite er små fotoer på størrelse med et visittkort. De ble raskt en populær nyhet. Tusenvis av disse kortene ble laget og solgt i USA og Europa.

I 1856 satte Brady inn en annonse i avisen New York Herald. Han tilbød å lage «fotografier, ambrotypier og daguerreotypier». Den oppfinnsomme annonsen var ny i USA. Han brukte skrifttyper som skilte seg ut i avisen. Den var ulik andre annonser.

Dokumentasjonen av den amerikanske borgerkrigen

I førsten fikk Brady solgt flere cartes de visite til forbipasserende soldater som en følge av den amerikanske borgerkrigen. Til foreldre markedsførte Brady ideen om å ta bilde av soldater før de kanskje mistet livet sitt i krigen ved å sette inn en annonse i The New York Daily Tribune som advarte dem, «You cannot tell how soon it may be too late.» Men han ville også dokumentere selve krigen. Han søkte først om tillatelse til å reise til slagstedene av en gammel venn, general Winfield Scott. Og så til president Lincoln. Lincoln ga ham tillatelse i 1861 med forbehold om at Brady finansierte prosjektet selv. Innsatsen med å dokumentere den amerikanske borgerkrigen i stor skala ved å ta med fotostudioet rett ut på slagmarken har gitt Brady en plass i historien. På tross av de åpenbare farene, finansiell risiko og motvilje fra venner, skal Brady senere ha sagt «I had to go. A spirit in my feet said 'Go,' and i went.» Hans første populære fotografier fra konflikten tok han ved det første slaget ved Bull Run. Under slaget kom han så tett på krigshandlingene at han nesten ikke kom seg unna uskadd.

Han ansatte Alexander Gardner, James Gardner, Timothy H. O'Sullivan, William Pywell, George N. Barnard, Thomas C. Roche og 17 andre menn som alle fikk et reisemørkerom for å gå ut og ta bilder av krigen. Brady holdt seg stort sett i Washington D.C. og organiserte assistentene sine. Han dro sjelden til slagmarken selv. Det kan delvis komme av at Bradys syn var begynt å bli dårligere på 1850-tallet. I oktober 1862 åpnet Brady en utstilling med fotografier fra slaget ved Antietam i galleriet sitt i New York. Tittelen på utstillingen var «The Dead of Antietam.» Mange bilder i denne presentasjonen var grafiske fotografier av lik. Det var nytt for Amerika. For første gang så mange amerikanere den virkelige følgen av krig i fotografier.

Ved hjelp de mange assistentene sine fikk Brady tatt tusenvis av bilder av den amerikanske borgerkrigen. Fra disse bildene kommer mye av den populære forståelsen av borgerkrigen. Det finnes tusenvis av bilder i det amerikanske riksarkivet National Archives og USAs nasjonalbibliotek Library of Congress tatt av Brady og medarbeiderne hans, Alexander Gardner, George Barnard og Timothy O'Sullivan. Fotografier tatt av Lincoln, Grant, og vanlige soldater i leir og i slagmarkene. Fotografiene har både dokumentert den amerikanske borgerkrigen og skapt fotohistorie. Likevel kunne ikke Brady fotografere kampscenene fordi fotoutstyret på den tiden var i sin tidlige utvikling og krevde et nærmest ubevegelig motiv for å kunne framkalle et klart bilde.

Etter krigen ble Brady mindre populær fordi folk mistet lysten til å se bilder av krigen.

Senere år og død

Brady brukte over 100 000 amerikanske dollar på å lage over 10 000 plater. Han ventet at den amerikanske regjeringen ville komme til å kjøpe bildene etter krigen. Men det nektet regjeringen å gjøre. Brady ble tvunget til å selge studioet sitt i New York City. Han gikk konkurs. Kongressen bevilget ham 25 000 dollar i 1875. Men han hadde fortsatt stor gjeld. Han ble deprimert av den økonomiske situasjonen han var i og det dårlige synet hans. Han følte seg ødelagt da kona døde i 1887. Han ble til slutt veldig ensom og døde pengelens i omsorgsavdelingen på Presbyterian Hospital den 15. januar 1896 av komplikasjoner etter en sporvognulykke.

Bradys begravelse ble finansiert av veteraner fra 7th New York Infantry. Han ble gravlagt i Congressional Cemetery i Washington D.C.

Nevøen Levin Corbin Handy overtok Bradys fotovirksomhet etter hans død.

Etter hans død

Brady fotograferte 18 av de 19 amerikanske presidentene fra John Quincy Adams til William McKinley. Unntaket var den niende presidenten, William Henry Harrison, som døde i embetet tre år før Brady startet på fotosamlingen sin.

De tusenvis av fotografiene som Mathew Bradys fotografer (for eksempel Alexander Gardner og Timothy O'Sullivan) tok har blitt den viktigste visuelle dokumentasjonen av borgerkrigen og har hjulpet historikere og offentligheten å bedre forstå epoken.

Brady fotograferte og lagde protretter av mange senior Union-offiserer under krigen, blant andre Ulysses S. Grant, Nathaniel Banks, Don Carlos Buell, Ambrose Burnside, Benjamin Butler, Joshua Chamberlain, George Custer, David Farragut, John Gibbon, Winfield Hancock, Samuel P . Heintzelman, Joseph Hooker, Oliver Howard, David Hunter, John A. Logan, Irvin McDowell, George McClellan, James McPherson, George Meade, Montgomery C. Meigs, David Dixon Porter, William Rosecrans, John Schofield, William Sherman, Daniel Sickles, Henry Warner Slocum, George Stoneman, Edwin V. Sumner, George Thomas, Emory Upton, James Wadsworth og Lew Wallace.

På den konføderale siden fotograferte Brady Jefferson Davis, P. G. T. Beauregard, Stonewall Jackson, James Longstreet, Herre Lyons, James Henry Hammond og Robert E. Lee. Lees første fotoøkt med Brady var i 1845 som oberstløytnant i den amerikanske hæren, mens hans siste var etter krigen i Richmond, Virginia.

Brady fotograferte Abraham Lincoln mange ganger. Hans fotografier av Lincoln har blitt brukt på den amerikanske 5-dollarseddelen og på Lincoln-pennyen.

Brady er kanskje den mest kjente amerikanske fotografen fra 1800-tallet. Han og studioet hans produserte over 7000 bilder (og stort sett to negativer av hvert bilde). Alle bildene som ble produsert i galleriet til Brady ble merket «Photo by Brady» selv om de fleste portrettøktene ble gjennomført av andre.

Fotoutstillingen «The Dead of Antietam» i Bradys galleri i New York oktober 1862

Den 19. september 1862, to dager etter slaget ved Antietam, den blodigste kampdagen på amerikansk jord med mer enn 23 000 drept, såret eller savnet, sendte Mathew Brady fotografen Alexander Gardner og assistenten hans James Gibson for å fotografere blodbadet. I oktober 1862 viste Gardners bilder på Bradys galleri i New York. The New York Times anmeldte utstillingen.