Maskeball

Maskeball er et balltradisjon som kan knyttes karnevalstradisjonen, og til operaball-tradisjonen.

Maskeball rediger

Maskeradeballene (fransk: Bal masqué)

Hoffmaskerade (fransk: Masque) var omfattende tilstelninger med dans, kostymer og masker på hoffene i Europa i det 15. og 16. århundre og en direkte forløper til barokkopera.

Maskeball ble store offentlige fester i renessansen i Italia (italiensk: maschera) på 1500-tallet med utviklede danser, spesielt populære i Venezia. Italia og Venezia har en århundrelang kultur for å bære masker, særskilt i karnevalstiden.

Eldste referanse til maskerade i Venezia er en lov fra mai 1268 angående maskerte menn som hadde kastet duft-egg (eggeskall fylt med rosevann) i Venezia.

Masque ble på tidlig 1600-tall regnet som den høyeste kunstformen. Et tidsskille kom i 1642 da puritanere i England stengte teatrene: Masque er idag kanskje det minst kjente av tidens kunstformer, da lite dokumentasjon har blitt overlevert, det er få tekster og musikken var ikke nedtegnet. Et Masque hadde ofte klassisk eller allegoriske tema i handlingen. Etterpå ble tilskuerne invitert til å danse. Masque foranlediget fremveksten av engelsk opera. Se også ridotto

Noen historiske maskeball rediger

Mellom 1660 og 1780 var det populært med maskeball med tyrkiske kostymer i Paris – Mascarade Turque eller Turqueries.
15. januar 1661 holdt overinspektør Fouquet et kjent kostymeball i sitt hotel Emery i Paris
i 1662 ble det holdt en Carrousel de Louvre foran Tuileriene, med Ludvig XIV kledd som romersk keiser med en solfigur i hånden
I maskeradetradisjonen danset Ludvig XIV i ballett på Versailles til musikk av Jean-Baptiste Lully.
Etterfølgeren til solkongen, Ludvig XV (1715–1737) av Frankrike, arrangerte helnatts maskeradeball i Paris
London:fra 1710 laget John James Heidegger maskeradeball ved Haymarket Theatre
18. mars 1711 ble den franske kommandanten Francisco Duclerc myrdet av en maskeradegruppe i Qitanda gaten i Rio de Janeiro
Operaballet i Paris ble til ved en kongelig resolusjon den 31. desember 1715
Tiggeroperaen av John Bay fra 1728 beskriver dans i "fransk stil", som er en henvisning til en cotillon der "lavklasseborgere" imiterer moten til den velstående overklassen^[1]
1. august 1740 ble det holdt en Masque om Alfred den store i Cliveden, England. Til denne anledningen ble sangen Rule, Britannia! urfremført.
i februar 1748 holdt studentene ved det franske akademi i Roma et karnevalsopptog på mardi gras: «Caravane du Sultan à la Mecque», med ball på den franske ambassaden på kvelden.

På 1770 tallet gikk Londonere på Teresa Cornelys maskerader i Carlisle House ved Soho Square, og senere på Pantheon.
«Masquerade dances» var populære i kolonitidens Amerika på 1700-tallet
Marie Antoinette elsket musikk og gikk incognito da hun tok på seg maske ved maskeradeball i Paris
I 1773 gjorde keiser Frans Josef II Wiener Hofburg tilgjengelig for borgerball
Sverige fikk ikke Operahus før 1782, før det holdt de til i Bollhuset
Redoutensaal i Wiener Hofsburg ble bygget i 1705 som Operahus og har huset mange maskeradeball «Redoutes».
På karnevalet 3. mars 1783, fremførte Mozart „Masquerade“ – et pantomimestykke med selvkomponert musikk – i pausen i Redoutensaal i Hofburg i Wien
16. mars 1793 ble kong Gustav III skutt og drept på Operaball i Stockholm, hendelsen inspirerte Giuseppe Verdis Opera Et Maskeball og Eugene Scribes opera Gustav III.
Venezia ble del av Østerrike da Napoleon skrev Campo Formio avtalen 17.oktober 1797, og etter østerrikerne inntok byen 18. januar 1798 stanset karnevalsfeiringen i Venezia. Det ble arrangert noen private fester, men tradisjonen med karneval i Venezia ble først gjenopptatt i 1979
Etter den franske revolusjon ble det flere offentlige ball. I 1790 var det rundt 400 ball i Paris

Pariserballene med mer inspirerte mange norske studenter på 1850-tallet til maskeradeball i Gamle Logen i Christiania, og Kunstnerforeningen laget sine karnevalsball ifra 1863. Foreningen Tårnseilerne har arrangert årlige maskeradeball i samme ånd siden slutten av 1980-tallet.

Galleri rediger

Ludvig XIV i hovedrollen som Apollo i Ballet royal de la nuit, 1653
The Ball av William Hogarth 1745
Karneval i Venezia 1751 (detalj) av Pietro Longhi
Karneval i Venezia 1756, Pietro Longhi
Maskeball i Panthéon i London rundt 1810.
Dans på karneval i Paris 1850 Karikatur av Cham
Operaball i Paris Cham 1850^[2]

Referanser rediger

^ Penguin Classics, John Gay, The Beggar's Opera, Ed. Loughrey & Treadwell 1986, p 74.
^ Bibliothèque pour rire, Le bal Musard, par Louis Huart, avec 60 vignettes de Cham, Paris 1850

[1] Penguin Classics, John Gay, The Beggar's Opera, Ed. Loughrey & Treadwell 1986, p 74.

[2] Bibliothèque pour rire, Le bal Musard, par Louis Huart, avec 60 vignettes de Cham, Paris 1850

[1]

[2]