«Rule, Britannia!» er en sang basert på diktet «Rule, Britannia!» av James Thomson og med musikk av Thomas Augustine Arne i 1740. Sangen var inkludert i et maskespill, Masque of Alfred, skrevet av Thomson og David Mallet og uroppført ved Cliveden, landstedet til kronprins Fredrik (sønn av Georg II) for å feire kroningen av Georg I og fødselsdagen til prinsesse Augusta. Denne er den mest populære av alle engelske nasjonalmelodier ble første gang framført i London i 1745 og fikk umiddelbart en stor folkelig popularitet. Sangen var så kjent i sin samtid at Händel siterte den i verket Occasional Oratorio året etter, hvor melodien ble brukt til ordene «War shall cease, welcome peace!».

Første side i en utgave fra 1890-årene. En PDF-versjon ligger her
Side to

I sin samtid ble ikke sangen oppfattet for å være en feiring av den faktiske, britiske posisjonen innen sjøfarten, da Storbritannia ikke «regjerte bølgene» ennå. Men i løpet av de neste to århundrene kom den britiske Royal Navy til å bli en dominerende sjømakt som forsvarte Storbritannia mot mange som av britene kunne se på som «haughty tyrants» (hovmodige tyranner) og «foreign strokes» (utenlandske slag). Den spøkefulle teksten fra midten av 1700-tallet oppnådde dermed en sentral rolle som en realistisk patriotisk skildring fram mot slutten av 1800-tallet.

Melodien ble også bruk som grunnlag for et sett med variasjoner for piano av Ludwig van Beethoven (WoO 79) og er også benyttet i Wellingtons seier, opus 91 av samme komponist.

Richard Wagner skrev en konsert-ouverture på grunnlag av temaet i 1836.

Johann Strauss d.e. gjenga sangen i sin helhet i valsen Huldigung der Königin Victoria von Grossbritannien (Hylning til dronning Victoria av Storbritannia), opus 103, i samme verk gjengir han også nasjonalsangen «God Save the Queen» i slutten av stykket.

Også den franske organisten og komponisten Alexandre Guilmant brukte denne melodien i sin Fantaisie sur deux mélodies anglaises for organ opus 43.

«Rule, Britannia!» blir tradisjonelt framført under BBCs Last Night of the Proms, som regel med en gjestesolist (blant dem Bryn Terfel, Thomas Hampton og Felicity Lott).

Teksten rediger

When Britain first at Heav’n’s command
Arose from out the azure main;
This was the charter of the land,
And guardian angels sang this strain;
 
  Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:
  Britons never shall be slaves.
 
The nations not so blest as thee,
Shall in their turns to tyrants fall;
While thou shalt flourish great and free,
The dread and envy of them all.
 
  Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:
  Britons never shall be slaves.

Still more majestic shalt thou rise,
More dreadful from each foreign stroke;
As the loud blast that tears the skies,
Serves but to root thy native oak.
 
  Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:
  Britons never shall be slaves.
 
Thee haughty tyrants ne’er shall tame,
All their attempts to bend thee down
Will but arouse thy generous flame;
But work their woe, and thy renown.
 
  Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:
  Britons never shall be slaves.
 
To thee belongs the rural reign;
Thy cities shall with commerce shine;
All thine shall be the subject main,
And every shore it circles thine.
 
  Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:
  Britons never shall be slaves.
 
The Muses, still with freedom found,
Shall to thy happy coast repair;
Blest Isle! With matchless beauty crowned,
And manly hearts to guide the fair.
 
  Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:
  Britons never shall be slaves.

Annet rediger

Rule Britannia er også navnet på en roman av Daphne du Maurier.

Eksterne lenker rediger