Maskeblomstfamiliens systematikk

Maskeblomstfamilien er navnet på det som tradisjonelt har vært en av de mest artsrike familiene av blomsterplanter.[1] Det systematiske navnet på denne store familien har vært Scrophulariaceae. Imidlertid har nyere genetiske metoder ført til store endringer i hvordan familien bør oppfattes og i nyere framstillinger splittes den i inntil sju familier.[2] Mest relevant for norske forhold er at disse revisjonene har ført til at det latinske navnet for maskeblomstfamilien endres fra Scrophulariaceae til Plantaginaceae. Kjempefamilien, som var det norske navnet på Plantaginaceae, inngår nå i den nye maskeblomstfamilien. Den nye definisjonen av familien Scrophulariaceae omfatter kun tre norske slekter og familien har fått norsk navn etter en av disse: brunrotfamilien.

Tradisjonell oppfatningRediger

Maskeblomstfamilien har vært det norske navnet på Scrophulariaceae som har vært den største av de tofrøbladete familiene etter korgplantefamilien, med samkrona, ensymmetriske blomster. Antall arter har vært anslått til ca 6000 fordelt på 300 slekter.[1] Det norske navnet kommer av at noen av artenes blomster ser ut som masker, dvs. ansikter. Tydeligst er dette hos torskemunn og løvemunn.

Variasjonen blant artene som var inkludert i familien, har gjort det vanskelig å peke på klare trekk som definerer familien; maskeblomstfamilien har vært de samkrona og ensymmetriske tofrøbladete som blir igjen etter at de familiene som har klare felles avleda trekk er skilt ut (f.eks. leppeblomstfamilien, trompettrefamilien, snylterotfamilien)[3]. Typiske karakterer som har blitt brukt til å beskrive en maskeblomst er: de fleste er urter, ensymmetriske og ofte rørforma blomster, noen slekter har overleppe og underleppe, frukten er en kapsel med mange frø. For å kjenne igjen en art som tilhørende maskeblomstfamilien er man nødt til å forholde seg til flere unntak.

OppsplittingRediger

I nyere systematikk går trenden mot at klassifikasjon av taksa skal reflektere det evolusjonære slektskapet (fylogenien) og at alle grupper skal være monofyletiske [4] (men se Nordal og Stedje[5]). Det ble tidlig klart at Scrophulariacae var polyfyletisk[3] og at familien inneholdt minst to grupper: en gruppe med kongslys og flere med radiærsymmetriske blomster og en gruppe med de fleste tradisjonelle maskeblomstslektene. Et overraskende funn var at den tradisjonelle kjempefamilien (Plantaginaceae) måtte inkluderes hvis den reviderte familien skulle være monofyletisk. De første undersøkelsene beholdt halvsnylterne i familien[3], men raskt ble halvsnylterne (myrkleggslekta, øyentrøstslekta, marimjelleslekta m.fl.) ført sammen med helsnylterne i Orobanchaceae til en mer omfattende snylterotfamilie.[6]

Senere er flere andre mindre grupper og tildels enkeltslekter flytta til egne familier: gjøglerblomslekta er ført sammen med noen andre slekter i familien Phrymaceae (gjøglerblomfamilien), Calceolariaceae (tøffelblomfamilien) og flere slekter uten norske representanter.[7] I tillegg er grupper som har vært oppfatta som egne familier nå inkludert i to av hovedgruppene i noen framstillinger: Kuleblomfamilien, vasshårfamilien, hesterumpefamilien og den tradisjonelle kjempefamilien er nå del av den reviderte maskeblomstfamilien (Plantaginaceae). Sommerfuglbuskfamilien og Myoporaceae er nå del av Scrophulariacae s.s. (Brunrotfamilien).[2]

NavnRediger

Selv om de nye familieavgrensingene er blitt akseptert av mange, er det flere som har hatt vanskelig for å akseptere det systematiske navnet på den største gruppa: Plantaginaceae. Dette navnet har over lang tid vært forbundet med den tradisjonelle kjempefamilien og vært knytta til planter tilpassa vindpollinering og blomstenes utseende er dermed lite representative for den nye maskeblomstfamilien. Det finnes eldre navn som kunne brukes, f.eks. Veronicaceae, men Plantaginaceae er et bevart navn og har dermed prioritet. Plantaginaceae brukes av Artsdatabanken og mange forfattere[8], men Veronicaceae har også tilhengere.[2]

Norsk navn for de to store gruppene er enklere: maskeblomstfamilien brukes om den gruppa som inneholder hoveddelen av den gamle familien (Plantaginaceae) og for den reduserte Scrophulariaceae er brunrotfamilien valgt.[9]

Ny klassifiseringRediger

Tabellen gir en oversikt over familietilhørighet for slekter med norske representanter etter ny klassifisering.[4][10]

Slekt Vit.navn Ny familie Norsk
kongslysslekta Verbascum Scrophulariaceae brunrotfamilien
brunrotslekta Scrophularia Scrophulariaceae brunrotfamilien
evjebroddslekta Limosella Scrophulariaceae brunrotfamilien
gjøglerblomslekta Mimulus Phrymaceae gjøglerblomfamilien
løvemunnslekta Antirrhinum Plantaginaceae maskeblomstfamilien
småtorskemunnslekta Chaenorhimum Plantaginaceae maskeblomstfamilien
torskemunnslekta Linaria Plantaginaceae maskeblomstfamilien
murtorskemunnslekta Cymbalaria Plantaginaceae maskeblomstfamilien
revebjelleslekta Digitalis Plantaginaceae maskeblomstfamilien
veronikaslekta Veronica Plantaginaceae maskeblomstfamilien
marimjelleslekta Melampyrum Orobanchaceae snylterotfamilien
øyentrøstslekta Euphrasia Orobanchaceae snylterotfamilien
rødtoppslekta Odontites Orobanchaceae snylterotfamilien
engkallslekta Rhinanthus Orobanchaceae snylterotfamilien
myrkleggslekta Pedicularis Orobanchaceae snylterotfamilien
svarttoppslekta Bartsia Orobanchaceae snylterotfamilien
skjellrotslekta Lathrea Orobanchaceae snylterotfamilien
tøffelblomslekta Calceolaria Calceolariaceae tøffelblomfamilien

ReferanserRediger

  1. ^ a b Heywood, V. H., R. K. Brummitt, A. Culham og O. Seberg (2007). Flowering plant families of the world. Ontario, Canada: Firefly Books. ISBN 1-55407-206-9. 
  2. ^ a b c Tank, D. C., P. M. Beardsley, S. A. Kelchner og R. G. Olmstead. (2006). «LAS Johnson Review No. 7. Review of the systematics of Scrophulariaceae sl and their current disposition» (PDF). Australian Systematic Botany. 19 (4): 289-307. doi:10.1071/SB05009. 
  3. ^ a b c Olmstead, R. G. og P. A. Reeves (1995). «Evidence for the polyphyly of the Scrophulariaceae based on chloroplast rbcL and ndhF sequences». Annals of Missouri Botanical Garden. 82: 176-193. 
  4. ^ a b Angiosperm Phylogeny Group (2003). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG II». Botanical Journal of the Linnean Society. 141 (4): 399-436. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.t01-1-00158.x. 
  5. ^ Nordal, I., og B. Stedje (2005). «Paraphyletic Taxa Should Be Accepted». Taxon. 54: 5-6. doi:10.2307/25065296. 
  6. ^ Olmstead, R. G., C. W. dePamphilis, A. D. Wolfe, N. D. Young, W. J. Elisons, og P. A. Reeves (2001). «Disintegration of the Scrophulariaceae». American Journal of Botany. 88: 348-361. 
  7. ^ Olmstead, R. G. (2002). «Whatever happened to the Scrophulariaceae». Fremontia 30:13-22. 30: 13-22. 
  8. ^ Judd, W. S., C. S. Campbell, E. Kellogg og P. F. Stevens (1999). Plant Systematics: A Phylogenetic Approach. Sunderland, Mass., USA: Sinauer. 
  9. ^ «Artsdatabanken». Besøkt 21. juli 2012. 
  10. ^ Angiosperm Phylogeny Group (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society. 161 (2): 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x. Arkivert fra originalen 25. mai 2017. Besøkt 21. juli 2012.