Martin Wegelius

Martin Wegelius (født 10. november 1846 i Helsingfors, død 22. mars 1906 samme sted) var en finsk komponist og musikk­pedagog. Han grunnla Sibelius-akademiet, og ble akademiets første rektor. Musikalsk var Wegelius påvirket av den tyske romantiske skolen, i særlig grad Richard Wagner.

Martin Wegelius
Født		10. nov. 1846 Helsingfors
Død		22. mars 1906 (59 år) Helsingfors
Beskjeftigelse		Komponist, musikkforsker, musikkpedagog, pianist, korleder
Nasjonalitet		Finland
Gravlagt		Sandudds begravningsplats
Sjangre/ former		Klassisk musikk
Instrument		Piano
Signatur

Liv og virke

Bakgrunn

Wegelius ble født inn i preste- og embetsmanns­slekt opprinnelig fra Ilmola, kjent for sin pietistiske innstilling. Hans foreldre var den merkantilt ansatte ved universitetet Adolf Wilhelm Wegelius og Sofia Charlotta Fredrika Wendell. Martin Wegelius giftet seg i 1873 med lærerinnen Hanna Bergroth. Paret etterlot seg ingen barn.^{[trenger referanse]}

Utdannelse

Martin Wegelius tok eksamen som magister i filosofi (estetikk) fra Kejserliga Alexanders Universitetet  i 1869. Deretter gjennomførte han musikkstudier i Helsingfors, Wien (1870-1871) og München (1877-1878). I 1870 mottok han et stipend fra den finske stat, og foretok deretter en rekke reiser i Tyskland, Frankrike, Belgia og Italia.^{[trenger referanse]}

I Leipzig ble han venn med den norske komponisten Johan Svendsen, som oppfordret ham til å fortsette sine studier i musikk. En av Wegelius’ lærere i Leipzig var Carl Reinecke, selv influert av Wagner.

Karrière

Wegelius var sanglærer i Helsingfors fra 1868 til 1869, og fra 1880 til 1902. Han var dessuten leder av mannskorene Akademiska sångföreningen (1869-1870) og (1873-1876), og Muntra Musikanter (stiftet 1878). I perioden 1873 til 1877 var han repetitør på Svenska Teatern, og fra 1878 til 1879 kapellmester på Finlands nasjonalopera.

Martin Wegelius regnes som en pioner i finsk musikkpedagogikk i sin samtid, og han grunnla i 1882 Helsingfors musikinstut, det senere Sibelius-akademiet. Han ble instituttets første rektor og beholdt stillingen helt frem til sin død i 1906.^{[trenger referanse]}

Blant de mest kjente studenter under Wegelius var Jean Sibelius, Armas Järnefelt, Erkki Melartin, Toivo Kuula  og Selim Palmgren.

Wegelius kom på sin hjemlige arena i skyggen av Robert Kajanus, dirigenten for Helsingfors-filharmonien. Beundringen for Wagner var det eneste som bandt dem sammen, men forøvrig ble de ansett som fiender. Wegelius’ elever fikk ikke lov til å delta i konserter dirigert av Kajanus.

Som pedagog var Wegelius kjent for å være uvanlig streng, og sykdom var ingen gyldig grunn for fravær fra undervisningen. Han krevde også meget av seg selv, men tillot seg av og til under øvelsene å nye en liten konjakk, borte ved vinduet.^{[trenger referanse]}

Arven etter Martin Wegelius

Som komponist var Wegelius påvirket av den tyske romantiske skolen, i særlig grad av Richard Wagner. Han besøkte Bayreuth ved innvielsen av Bayreuth Festspielhaus, og rapporterte om reisen i Helsingfors Dagblad. Ved middagen etter forestillingen holdt Wagner en tale, der han henvendt til Franz Liszt blant annet ga uttrykk for at «– Dersom denne mannen ikke hadde stått ved siden av meg, hadde dere ikke hørt en note fra min side.» Liszt repliserte at «– Jeg vil alltid være lojal til denne mannens skapende ånd.» Deretter avsluttet Wagner det hele med å insistere på at «-etter dette er det ikke tillatt for noen å uttale et eneste fornuftig ord!» Wegelius kommenterte senere hendelsen med at «– Det finnes ikke mange store menn som selvinnsikt og storhet nok til å fjerne kronen fra sitt eget hode og legge den ved den andres føtter.»

Wegelius stiftet det første finske Wagner-selskapet i Finland i 1898-99, men dette gikk inn etter få år. Hans beundring for Wagner vises tydelig hans brev. Han ble forbauset over å lese Wagners kjærlighetsbrev til Mathilde Wesendonck, da disse ble offentliggjort i Finsk Musikrevy. Innholdet i brevene skapte tvil om forholdet var platonisk, slik samtidens wagnerlitteratur hadde fremholdt.

De fleste av Wegelius’ verker er vokalmusikk. Blant hans mest kjente komposisjoner er kantaten Den 6:te Maj, komponert i anledning en minnefest i 1878 for Johan Ludvig Runeberg, og tonesettingen av Zacharias Topelius’ dikt «Karin Månsdotters vaggvisa för Erik XIV» fra 1865. Til disse kommer Julnatten fra 1878 og Promotionsmarsch med kör fra 1882. Blant korverkene a cappella trekkes frem Till skogs en liten fågel flög, Aftonsång, Roddaren, Kung Liljekonvalje og Här nere. Instrumentalverker av betydning er Ouverture till Daniel Hjort (1872) og Rondo quasi fantasia (1873).

Wegelius utga blant annet Lärobok i allmän musiklära och analys (1888-89), Hufvuddragen af den vesterländska musikens historia från den kristna tidens början till våra dagar (1891—93), Kurs i tonträffning (1893—95) og Lärobok i homofon sats, generalbas (1897). Han var fra 1904 til 1906 medlem av styret i Svenska litteratursällskapet i Finland.

Sibelius-akademiet innehar en upublisert Wagner-biografi på 323 sider, skrevet av Wegelius. Verket inneholder også en generell oversikt over operakunstens utvikling. Wegelius studerte Wagners ledemotivteknikk i Nibelungenringen, som han mente var resultatet av en underbevisst kreativitet, og ikke rasjonell tenkning.

Æresbevisninger

Han mottok i 1902 kunstnerpensjon fra den finske stat.

Eksterne lenker

• (en) Martin Wegelius på MusicBrainz
• (en) Martin Wegelius på AllMusic