Martin Sasse (født 15. august 1890 i Großdrenzig ved Guben, død 28. august 1942 i Eisenach) var en tysk luthersk biskop og nasjonalsosialist under det tredje rike.

Martin Sasse
Født15. aug. 1890[1]Rediger på Wikidata
Død28. aug. 1942[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Eisenach[2]
BeskjeftigelseTeolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Landesbischof (Evangelical Lutheran Church in Thuringia, 1934–) Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Medlem avSturmabteilung

Liv og virke rediger

Sasse studerte evangelisk teologi fra 1911 til 1914 i Tübingen, Halle (Saale), Berlin og Jena. Under første verdenskrig var han soldat.

Den 2. oktober 1921 ble Sasse ordinert til sogneprest og var frem til 1922 sogneprest i Heber/CSR. Fra 1923 til 1930 var han Oberpfarrer (prost) i Rothenburg/Oberlausitz og fra 1930 til 1933 sogneprest i Lauscha i Thüringen.

Sasse ble medlem av SA og NSDAP og var et ledende medlem av Kirchenbewegung Deutsche Christen. I 1933 var han medlem av 3. og 4. Landeskirchentag og medlem av landkirkerådet. I 1934 ble han luthersk biskop i Thüringens evangeliske kirke.

Som bekjennende antisemitt og ledende personlighet i Deutsche Christen utøvet Sasse aktiv innflytelse på sin kirkes personelle og strukturelle profil, og dens underkastelse under den nasjonalsosialistiske stats ideologi og praksis. Han bedrev Entjuding («avjødifisering») av kirken i Thüringen, undertrykte tilhengere av Bekennende Kirche og samarbeidet med Gestapo.

Blant Deutsche Christen, etter at bevegelsen ble delt i forskjellige organisasjoner, tilhørte Sasse til Kirchenbewegung D.C. «Thüringer Richtung»), som var den mest radikale strømningen.

Mot slutten av 1938 utgav Sasse under tittelen «Martin Luther und die Juden: Weg mit ihnen!» utdrag av Martin Luthers antijødiske skrift Von den Juden und ihren Lügen (1543). I forordet fremstod han som en tilhenger av Krystallnatten i november samme år:

«Am 10. November 1938, an Luthers Geburtstag, brennen in Deutschland die Synagogen. Vom deutschen Volk wird zur Sühne für die Ermordung des Gesandtschaftsrates vom Rath durch Judenhand die Macht der Juden auf wirtschaftlichem Gebiet im neuen Deutschland endgültig gebrochen und damit der gottgesegnete Kampf des Führers zur völligen Befreiung unseres Volkes gekrönt. … In dieser Stunde muss die Stimme des Mannes gehört werden, der als der Deutschen Prophet im 16. Jahrhundert aus Unkenntnis einst als Freund der Juden begann, der, getrieben von seinem Gewissen, getrieben von den Erfahrungen und der Wirklichkeit, der größte Antisemit seiner Zeit geworden ist, der Warner seines Volkes wider die Juden».[3] (Oversettelse i fotnote[4])

Sasse benyttet altså den eldre Luthers jødeskrifter for å rettferdiggjøre voldstiltakene mot jødene.[5]. Rettferdiggjørelse og støtte av Krystallnatten kom også fra av rekke andre protestantiske kirkeledere, som overkirkerådets leder landesbischof Schulz, selv om dette grepet med henvisning til Luther var enestående for Sasse. Bevegelsen Bekennende Kirche var taus, skjønt enkelte av dens prester protesterte.[6]

I april 1939 var han i Eisenach en av grunnleggerne av Institut zur Erforschung und Beseitigung des jüdischen Einflusses auf das deutsche kirchliche Leben.[7] SLeder ble Oberregierungsrat Siegfried Leffler, og han fikk en mengde, nesten 200, medarbeidere, blant dem var nesten 200 høye geistlige, konsistorialrådsmenn, professorer, doktorer, pastorer, religionspedagoger og regjeringsembedsmenn. Slik underkastet store deler av det teologiske og kirkelige personal i de protestantiske tyske landeskirker NS-ideologien hva gjaldt raser og jøder.

Likeså gikk biskop Sasse til angrep på «Weltkatholizismus» («Verdenskatolisismen»).[8]

Han døde som følge av et slaganfall i 1942.[9]

Verker rediger

  • Vorwort, i: Der Kampf um die Autorität der Kirche. Eine Auseinandersetzung des Landeskirchenrats der Thüringer evangelischen Kirche mit der Bekenntnisfront, Jena: Diederichs 1935.
  • (som utgiver) Martin Luther über die Juden: Weg mit ihnen!, Freiburg: Sturmhut-Verlag 1938 (engelske og nederlandske oversettelser i 1939)

Litteratur rediger

  • Erich Stegmann: Der Kirchenkampf in der Thüringer Evangelischen Kirche 1933–1945; Berlin 1984.
  • Thomas A. Seidel (utg.): Thüringer Gratwanderungen. Beiträge zur 75jährigen Geschichte der evangelischen Landeskirche Thüringens (= Herbergen der Christenheit. Jahrbuch für deutsche Kirchengeschichte, Sonderband 3), Leipzig 1998; ISBN 3-374-01699-5

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://hpd.de/node/13538?page=0,1; se og Raphael Gross: November 1938. Die Katastrophe vor der Katastrophe. Beck, München 2013, s. 79.
  4. ^ Oversettelse fra tysk: «Den 10. november 1938, på Luthers fødselsdag, brenner synagogene i Tyskland. Av det tyske folk blir som soning for mordet på ambassaderåd vom Rath ved jødehånd endelig jødenes makt på det økonomiske område i det nye Tyskland brutt. Dermed er vår Führers av Gud velsignede kamp vårt folks fullstendige frigjøring kronet … I denne stund må den manns stemme høre, han som tysk profet på 1500-tallet først ut av uvitenhet begynte som en jødenes venn, men som drevet av sin samvittighet, drevet av erfaringer og av virkeligheten, ble til sin egen tids største antisemitt, sitt folks advarer mot jødene».
  5. ^ Barbara Beuys: Auch wenn die Welt voll Teufel wär. Luthers Glauben und seine Erben. Reinbek bei Hamburg, 1982, s. 549
  6. ^ Kurt Meier: Kirche und Judentum. Die Haltung der evangelischen Kirche zur Judenpolitik des Dritten Reiches, Göttingen, 1968 s. 32f., 208f.; Wilhelm Niemöller: Wort und Tat im Kirchenkampf. Beiträge zur neuesten Kirchengeschichte (=Theologische Bücherei, Bd 40), München 1969, s. 223f.
  7. ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. Fischer Taschenbuch Verlag, Zweite aktualisierte Auflage, Frankfurt am Main 2005, ISBN 978-3-596-16048-8, s. 519.
  8. ^ Olaf Blaschke: «Die ‚Reichspogromnacht‘ und die Haltung von katholischer Bevölkerung und Kirche. Mentalitätsgeschichte als Schlüssel zu einem neuen Verständnis?» I: Haus der Geschichte Baden-Württemberg (Hg.): Nebeneinander - Miteinander - Gegeneinander? Zur Koexistenz von Juden und Katholiken in Süddeutschland im 19. und 20. Jahrhundert. (Laupheimer Gespräche 2000) Bleicher, Gerlingen 2002, s. 205
  9. ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich, Fischer Taschenbuch 2005, s. 519.