Martin Nicolai Brodtkorb

norsk proprietær, lensmann og politiker

Martin Nicolai Brodtkorb (født 29. februar 1828 i Trondhjem, død 4. september 1898Hitra) var en norsk proprietær, lensmann og politiker. Han var ordfører i Hitra herred (Hitra og Frøya) 1862–1869 og stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) 1865–1867.[2] Han satt i Stortingets tollkomité.[3]

Martin Nicolai Brodtkorb
Født29. feb. 1828[1]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død4. sep. 1898[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Hitra
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, lensmann Rediger på Wikidata
SøskenCarl Adolph Brodtkorb
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1865–1867
ValgkretsSøndre Trondhjems amt

Han var sønn av kjøpmann Tobias Sophus Brodtkorb og hustru Benedicte Margrethe Schmidt. Han hadde en eldre bror, Carl Adolph Brodtkorb, som ble proprietær på Stokkan, sparebankkasserer og ordfører i Strinda. Faren drev handel på Bakklandet, men druknet utenfor Dolmøya under et besøk hos sin fetter, sogneprest Christian Johannes Brodtkorb, i 1844.[4][5][6]

Martin Nicolai Brodtkorb gikk Trondhjems borgerlige realskole og Søndre Trondhjems amts landbruksskole på Munkvoll.[2][3][7] Deretter var han huslærer og senere bruksforvalter i Stadsbygd og Åfjord. I 1856/1857 kjøpte han gården Kaldklov (Kalkløv) i Fillan på Hitra.[2][3][8]

I 1874 ble han ansatt som lensmann på Hitra og Frøya. Han tok bolig på lensmannsgården Kvernhusvika.[2][3][9] I 1885 ble lensmannsdistriktet delt, men Brodtkorb fortsatte som lensmann på Hitra.[9]

Han giftet seg i 1854 med Marie Louise Selmer Østbye. De fikk to sønner.[4][10]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 133[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «Dødsfald». Morgenbladet: 2. 8. september 1898. 
  3. ^ a b c d Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Biografier, A–K. Kristiania. s. 133. 
  4. ^ a b Finne-Grønn, S.H. og Gram, Harald (1951). Norsk slektskalender. 2. Oslo: Cammermeyers bokhandels forlag. s. 37. 
  5. ^ Amdal, Paul (17. november 1922). «Ordførere i Strinda». Trondhjems Adresseavis: 4. 
  6. ^ «Dødsfald». Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger: 1. 17. desember 1844. 
  7. ^ Grande, Ingv. (1947). Landbruksundervisningen i Sør-Trøndelag gjennom 100 år. Del 1. Trondheim. s. 60. 
  8. ^ Fugelsøy, Maurits (1962). Hitra. Øya og folket. 2. Hitra. s. 112. 
  9. ^ a b Fugelsøy, Maurits (1958). Hitra. Øya og folket. 1. Hitra. s. 156. 
  10. ^ Steffens, Haagen Krog (1915). Norske Slægter 1915. Kristiania: Gyldendal. s. 36. 

Eksterne lenker

rediger