Martin Nicolai Brodtkorb
Martin Nicolai Brodtkorb (født 29. februar 1828 i Trondhjem, død 4. september 1898 på Hitra) var en norsk proprietær, lensmann og politiker. Han var ordfører i Hitra herred (Hitra og Frøya) 1862–1869 og stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) 1865–1867.[2] Han satt i Stortingets tollkomité.[3]
| Martin Nicolai Brodtkorb | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. feb. 1828[1] Trondheim | ||
| Død | 4. sep. 1898[1] (70 år) Hitra | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, lensmann | ||
| Søsken | Carl Adolph Brodtkorb | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1865–1867 | |||
| Valgkrets | Søndre Trondhjems amt | ||
Han var sønn av kjøpmann Tobias Sophus Brodtkorb og hustru Benedicte Margrethe Schmidt. Han hadde en eldre bror, Carl Adolph Brodtkorb, som ble proprietær på Stokkan, sparebankkasserer og ordfører i Strinda. Faren drev handel på Bakklandet, men druknet utenfor Dolmøya under et besøk hos sin fetter, sogneprest Christian Johannes Brodtkorb, i 1844.[4][5][6]
Martin Nicolai Brodtkorb gikk Trondhjems borgerlige realskole og Søndre Trondhjems amts landbruksskole på Munkvoll.[2][3][7] Deretter var han huslærer og senere bruksforvalter i Stadsbygd og Åfjord. I 1856/1857 kjøpte han gården Kaldklov (Kalkløv) i Fillan på Hitra.[2][3][8]
I 1874 ble han ansatt som lensmann på Hitra og Frøya. Han tok bolig på lensmannsgården Kvernhusvika.[2][3][9] I 1885 ble lensmannsdistriktet delt, men Brodtkorb fortsatte som lensmann på Hitra.[9]
Han giftet seg i 1854 med Marie Louise Selmer Østbye. De fikk to sønner.[4][10]
Referanser rediger
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 133[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Dødsfald». Morgenbladet: 2. 8. september 1898.
- ^ a b c d Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Biografier, A–K. Kristiania. s. 133.
- ^ a b Finne-Grønn, S.H. og Gram, Harald (1951). Norsk slektskalender. 2. Oslo: Cammermeyers bokhandels forlag. s. 37.
- ^ Amdal, Paul (17. november 1922). «Ordførere i Strinda». Trondhjems Adresseavis: 4.
- ^ «Dødsfald». Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger: 1. 17. desember 1844.
- ^ Grande, Ingv. (1947). Landbruksundervisningen i Sør-Trøndelag gjennom 100 år. Del 1. Trondheim. s. 60.
- ^ Fugelsøy, Maurits (1962). Hitra. Øya og folket. 2. Hitra. s. 112.
- ^ a b Fugelsøy, Maurits (1958). Hitra. Øya og folket. 1. Hitra. s. 156.
- ^ Steffens, Haagen Krog (1915). Norske Slægter 1915. Kristiania: Gyldendal. s. 36.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata