Marie Spångberg
Helga Marie Mathilde Sofie Spångberg (født 23. november 1865 i Oslo, død 23. november 1942[4]) var Norges første kvinnelige lege.
| Marie Spångberg | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Asta Nørregaard | |||
| Født | 23. nov. 1865[1][2] Christiania | ||
| Død | 23. nov. 1942[1][2] (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Søren Holth (1897–ukjent)[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie rediger
Marie Spångberg var datter av urmaker Alfred Spångberg (1829-1866) og Helene Wang (1835-1914).[5] Hun hadde fem eldre brødre. Faren døde da Marie var et år gammel, og moren forsørget familien som frisør ved forskjellige teatre i Kristiania.
I 1897 giftet hun seg med øyelege Søren Holth (1863-1937).[6]
Utdannelse rediger
Marie Spångberg tok guvernanteeksamen da hun var nitten år gammel, med svært gode resultater.[6] Hun ble deretter en av de første elevene ved Fru Ragna Nielsens skole, og tok examen artium i 1886.[5] Fire av hennes fem brødre hadde emigrert til USA, og de bekostet utdanningen hennes.[6]
Hun avla medisinsk embedseksamen ved universitetet i Oslo i 1893. Dermed ble hun Norges første kvinnelige lege, og den tredje kvinnen i landet med embetseksamen. (De to første var juristen Maren Cathrine Dahl og realisten Marie Geelmuyden.[6]
Etter oppnådd embetseksamen videreutdannet hun seg innen gynekologi i Tyskland.
Yrkesliv rediger
I 1895 etablerte hun egen legepraksis i Oslo.
I årene 1895–1897 var Marie Spångberg assistent ved Hagbarth Strøms kirurgiske privatklinikk. I 1896 ansatte Kristiania sundhedskommission henne som lege ved den veneriske avdelingen for kvinnelige pasienter, og året etter ble hun oppnevnt av Justisdepartementet som fast sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål. Hun drev sin private legepraksis ved siden av disse vervene, inntil hun giftet seg. Ektemannen var svært opptatt med sin forskergjerning, og da paret fikk fem barn i løpet av seks år la Marie Spångberg ned privatpraksisen. Hun fortsatte som medlem av sunnhetskommisjonen til 1920, da hun fratrådte på grunn av dårlig helse.[6]
Kvinnesak rediger
I 1887 ble Marie Spångberg og Minda Ramm foreslått som de første kvinnelige medlemmer av Det norske studentersamfunds styre. De fikk en del stemmer, men ble ikke innvalgt. Først fem år senere fikk studentersamfundet et kvinnelig styremedlem.[7]
Verker rediger
Marie Spångberg forfattet en artikkel om hvordan behandling med legemiddelet Salvarsan påvirket kvinner og deres barn. Salvarsan var en organisk arsenforbindelse som ble introdusert i 1905 og brukt i behandlingen av syfilis.[8] Artikkelen ble trykket i både norsk og tysk medisinsk tidsskrift.[6]
- Salvarsanbehandlede mødre og deres barn, i Forhandlinger i Det Norske Medicinske Selskap 1912, s. 121–124
- Salvarsanbehandelte Mütter und ihre Kinder, i Deutsche medizinische Wochenschrift 6.3.1913, s. 462
Litteratur rediger
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Helga Marie Spångberg Holth, Store norske leksikon-ID Helga_Marie_Spångberg_Holth[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Helga Marie Mathilde Sofie Spångberg Holth, Norsk biografisk leksikon ID Marie_Spångberg_Holth, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dødsannonse Aftenposten 25. november 1942. «...dr. Marie Holth, f. Spångberg, døde i dag på sin 77-års fødselsdag»
- ^ a b Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 133.
- ^ a b c d e f «Marie Spångberg Holth – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. mars 2017.
- ^ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 49.
- ^ «salvarsan – Store medisinske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. mars 2017.