Marie Melgård

norsk journalist
Marie Melgård
Født26. juli 1986Rediger på Wikidata (33 år)
Beskjeftigelse Forfatter, journalistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Marie Melgård (født 26. juli 1986 i Oslo) er en norsk journalist og forfatter. Fra 2020 er hun politisk reporter i Dagens Næringsliv. Fra 2017 til 2019 var hun i VG der hun i hovedsak jobbet med kritisk og avslørende journalistikk fra norsk rikspolitikk og om norske toppolitikere. Fra 2014 til 2018 var hun også styremedlem i Stortingets presselosje.

Sammen med VG-kollega Lars Joakim Skarvøy ga Melgård i 2018 ut «Arbeiderpartiet: Alle skal ned»Kagge Forlag. Boken omhandler det indre livet i Ap fra valget av ny partiledelse i 2015 og frem til 2018, en periode Norges største parti slet med dårlige meningsmålinger, interne konflikter og me too-varsler mot nestleder Trond Giske.[1]

BiografiRediger

Før hun ble journalist deltok Melgård i 2003 i etableringen av et lokallag av Rød Ungdom,[2] på hjemstedet Eidsvoll, men var aldri selv betalende medlem av organisasjonen.

Melgård er utdannet journalist fra Oslomet, og har siden vært ansatt som journalist i Dagbladet, Aftenposten og Dagsavisen, og har erfaring fra NRK, CNN og Eidsvoll Blad.[3]

I 2013 ble Melgård, sammen med Kjetil Magne Sørenes, Tore Bergsaker, Bjørn S. Kristiansen, Veslemøy Lode og Martine Aurdal i Dagbladet tildelt SKUP-diplom for den journalistiske jobbingen med avsløringene rundt den såkalte «Selvforsvarssaken», en sak som endte med at SVs Audun Lysbakken gikk av som statsråd.[4]

27. mars 2019 publiserte VG en omfattende evalueringsrapport av avisens dekning av den såkalte Sofie-saken, en omstridt sak med utgangspunkt i en seks sekunder lang video som viste tidligere Arbeiderparti-nestleder Trond Giske danse med en 27 år gammel kvinne ved navn Sofie, på utestedet Bar Vulkan i Oslo.[5] Marie Melgård ble etter dette omplassert til å dekke norsk utenrikspolitikk.

Fra 2020 er Melgård ansatt i DN.[6]

PrivatlivRediger

Melgård er bosatt i Oslo og samboer med Aftenposten-journalist Kjetil Magne Sørenes.[7]

BibliografiRediger

ReferanserRediger