Maribo domkirke
Maribo domkirke ligger i Maribo på Lolland. Kirken var viet til jomfru Maria og St. Birgitta i middelalderen og var opprinnelig oppført som klosterkirke til et Birgittinerkloster som ble grunnlagt ca. 1400.
| Maribo domkirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Lolland kommune | ||
| Plassering | Maribo på Lolland | ||
| Bispedømme | Lolland–Falsters stift | ||
| Byggeår | 1400-tallet | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | gotisk arkitektur | ||
| Byggemateriale | Rød mursten | ||
| Skip | Et skip med tre like høye skip under felles tak | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Prekestol fra 1606 | ||
| Døpefont | Kalkstensfont fra 1600-tallet | ||
| Alter | Altertavle i bruskbarokk av Henrik Werner fra 1641 | ||
| Plasser | 600[1] | ||
| Diverse | Staruporgel fra 1939 som ble bygget om i 1985[2] | ||
| Beliggenhet | |||
 Maribo domkirke 54°46′21″N 11°30′00″Ø | |||
| Maribo domkirke på Commons | |||
.JPG)
_EDIT_2.JPG)
Skibet_set_mod_vest.JPG)
Pr%C3%A6dikestol.JPG)
Kirkens_s%C3%B8vt%C3%B8j,_i_midten_Margrethekalken.JPG)
D%C3%B8befont.JPG)
Gravsten_i_s%C3%B8ndre_sideskib_over_Margrete_Urne_(4).JPG)
Birgittinerordenen ble opprettet av den hellige Birgitta som grunnla moderklosteret Vadstena kloster i Vadstena. Klostrene huset både munker og nonner; disse ble holdt adskilt slik at det fysiske samværet var minimalt og det åndelige samværet maksimalt.
Etter reformasjonen ble klosteret omdannet til et adelig jomfrukloster som kirken var knyttet til. I 1596 brant byens sognekirke ned og Maribo domkirke ble derfor felleskirke for byen og jomfruklosteret. Klosteret ble nedlagt i 1621, hvoretter kirken ble sognekirke for byen. I 1803 ble Lolland-Falsters stift opprettet og i 1924 fik kirken predikat av domkirke.
Kirkebygningen rediger
Kirken er oppført av rød mursten og består av et skip med tre like høye skip under felles tak, i vest har den et smalere kor. Koret vender mot vest etter reglene i Birgittinerordenen, som også påbyr at kirken skal ligge i nærheten av vann, vest for kirken. Fra vestenden av kirken gikk en mur ut i sjøen; med denne ble munker og nonner adskilt. Rester av klosterets fundamenter kan sees nordvest for kirken.
Koret antas å ha blitt oppført i årene 1408–16. På nordsiden av koret har det vært oppført en såkalt skriftemålsbygning, som også er oppført etter forskriftene.
Skipets fire vestfag er bygget av samme slags sten og i samme forbandt som koret, men en avslutning mellom kor og skip tyder på en pause i byggingen. Skipets fire østfag ble ferdige ca. 1470 og er stilmessig i overensstemmelse med de fire vestfagene. Imidlertid tyder enkelte detaljer på at de fire østfagene er oppført av en annen byggmester.
I østgavlen sees et stenrelieff fra sengotikken med et krusifiks omgitt av marterredskaper samt judas-pengene. I relieffet er det hugget ut et hull som pilegrimer muligens har stukket hendene inn i eller det kan også være et relieff fra skriftemålsbygningen hvor man kunne skrifte gjennom hullet.
Kirken gjennomgikk en større restaurering ved H.B. Storck i 1891. Han oppførte et tårn mot vest, noe som ikke var i overensstemmelse med forskriftene, men under utgravningene hadde man funnet fundamenter til et tidligere tårn.
Koret er etter Birgittas forskrifter hevet seks trinn over skipet. Under koret har man gravet ut en krypt som ikke synes å ha hatt annen funksjon enn å heve koret. Sideskipene har samme høyde som midtskipet, men er halvparten så brede. Som moderkirken i Vadstena bæres skipets hvelv av åttekantede pilarer. Vindusåpninger over hvelvet kunne tyde på at midtskipet opprinnelig har hatt åpen takstol, midtskipets hvelv har form av ufullstendige stjernehvelv, som biskop Gisicos hvelv i Sankt Knuds kirke i Odense.
Langs sideskipenes yttermurer løper gallerier båret av rundbuede arkademurer. Nonnene overvar messen fra dette galleriet, mens munkene overvar den på gulvet. Etter et nøye utregnet system kom nonner og munker til kirken uten å komme i kontakt med hverandre. Kirken har ifølge ordenens forskrifter store, klare glassvinduer så kirken blir opplyst av sollyset.
Leonora Christina oppholdt seg i en fløy av klosteret etter sitt fangenskap i Blåtårn. Hun bodde i Maribo fra 1658 til sin død i 1698. Hun hviler i krypten under kirken.
Inventar rediger
Altertavlen i bruskbarokk er utført av Henrik Werner i 1641. I midtfeltet sees Nattverden med flere frie figurer på arkitektonisk bakgrunn, i fotstykket sees Jesus i Getsemane. Tavlen er dessuten smykket ut med englehoder og evangelisthermer, på baksiden står det at tavlen er skjenket av borgermester Sørensens enke i 1641.[3]
Prekestolen har påmalt årstallet 1606, i arkadene sees utskårne figurer som forestiller Kristus og de fire evangelistene. På baksiden av prekestolen finnes en tretavle med innskrift på latin. Teksten sier at den ble laget da Christian IV var konge, Henrik Lykke klosterforstander, Margrethe Hardenberg abbedisse og Georg Christian Faxe sogneprest. Innskriften avsluttes med ordene:«Gid det må blive til lykke».[4]
Søylen på døpefonten stammer fra en kalkstensfont fra ca.1600, de øvrige delene av fonten er av nyere dato.
Over orgelet har man avdekket fragmenter av en kalkmalt utsmykking.
I den tiden kirken var klosterkirke har det vært 12 apostelaltre i kirken etter Birgittas forskrifter, i tillegg har det vært et antall sidealtre og et Birgittakapell under det nåværende orgelpulpituret mot øst. Reformasjonen medførte ikke noen endring i dette og først i 1572 ble sidealtrene fjernet. I Engestofte kirke sees en Mariatavle som stammer fra Maribo domkirke.
I sakristiet bak alteret oppbevares et gotisk alterskap fra ca.1480, i skapet sees en figur som fremstiller den hellige Augustin, på dørene sess fragmenter av malerier som fremstiller Nådestolen og Gregormessen samt Bebudelsen og Anna selvtredje. I tillegg finnes det et alterskap med Maria malt på lerret, maleriet antas å være av nordtysk opprinnelse og er datert til ca.1475, det anses for å være Danmarks eldste maleri på lerret, det er imidlertid tvilsomt om hele bildet er originalt.
I sakristiet oppbevares den såkalte Margretekalken, dronning Margrete I hadde som ung fått utdannelse hos birgittinerne og var hele livet nær knyttet til Birgitta-ordenen, i begynnelsen av 1400-tallet skjenket hun kalken til Maribo domkirke.
I sakristiet ses også et krusifiks fra høymiddelalderen. I forbindelse med en restaurering på 1800-tallet ble det funnet relikvier og sedler av pergament i krusifikset hvor det var skrevet ned opplysninger om det.[5]
Gravstener og epitafier rediger
I kirken finnes et større antall gravstener i nordre og søndre sideskip samt i forhallen mot øst. Av disse nevnes et utvalg og nummerering og plassering er fra Danmarks kirker.
- Gravstener i nordre sideskip
Nr.6 Gravsten over abbedisse Margrete Norby (død 1602) datter av Peder Norby til Urup. Skriftfeltet flankeres av 16 anevåpen uten hjelmer. I hjørnene sirkler med sittende evangelister.
Nr.13 Gravsten over Christopher Jacobsøn (død 1620) og hustru. De avdøde står med foldede hender under et flatbueslag båret av pilastre. Over bueslaget er et bomerke mellom liggende engler, i hjørnene evangelister i medaljonger.
Nr.16 Gravsten over rådmann i Maribo Hans Pedersen (død 1621) og hans hustru og hennes andre mann Thor Hansen. Hustruen står i midten flankert av sine to ektemenn. Nederst en innskrift i et ovalt felt, langs randen en religiøs innskrift.
Nr.17 Gravsten med figurer over oberstløytnant Georg Mathias Mohr (død 1729) og hans to hustruer, Sophia Amalie Lassen og Anna Dorothea Rhowerders. Over figurene er tre våpen, på sidene 24 våpen, alle noet nedslitte, nederst en innskrift.
Nr.18 Gravsten over rådmann i Maribo Frans Hansøn (død 1624) og hustru Margrethe Albresdatter. I midtfeltet står de avdøde under en rundbuet arkade, i hjørnene sees evangelistsymboler, nederst står en gravskrift.
- Gravstener i søndre sideskip
Nr.1 Gravsten over abbedisse i Maribo kloster Margrete Urne (død 1582) datter av Knud Urne til Søgård på Fyn. Margrete Urne kledd i ordensdrakt står i en arkadenisje med bok og blomst i hendene, ved føttene sees en løveklippet hund. På siden av nisjen og i buevinklen sees åtte anevåpen. Arkaden flankeres av joniske halvsøyler med prydbelter, løvehoder på postamentfremspringene og englehoder i frisefremspringene, over arkaden et felt med en religiøs innskrift.
Nr.3 Gravsten o.1577 over Margrete Hansdotter, enke etter Jacop Andersen, gift andre gang med Jens gullsmed. Innrisset gravskrift i midtfelt og langs randen samt bomerke.
Nr.7 Gravsten over borgermester i Maribo Søren Sørensen (død 1639) og hans to hustruer Sitzele Fransdaater (død 1630) og Mergrete Albretsdaater (død 1657). Den avdøde borgermesteren står mellom sine to hustruer under bueslag, under figurene sees en innskrift i et ovalt felt.
Nr.8 Epitafium over Rasmus Hansen (død 1565). I midtfeltet Nådestolen, langs stenens rand en gravskrift, i hjørnene evangelistsymboler, øverst to skjold med bomerke og initialene M.R.
- Gravstener i forhallen mot øst
Fragment av gravsten over prost Jørgen Christensen Faxe (død 1623). Øverst en latinsk innskrift, under det øverste av en figur under en arkade, på arkadens søyler sees en kartouche med en høstmann og en kartouche med et bomerke.
Gravsten over Jacob Lauritzen Ful (død 1643). I midtfeltet en gravskrift, i hjørnene evangelister, på randen en religiøs innskrift.
Gravsten (1571) over landsdommer Lauris Vasspyd til Olstrup. Nederst skriftfelt, over skriftfeltet to søyler som bærer en trekantgavl med brystbilde av en mann, mellom søylene 6 delvis utslettede våpenskjold.
Gravsten over Christopher Jørgensen fra Maribo og hustru Margrete Tomasdatter (død 1622). I den ovale kartoucherammen står en uferdig tekst, derunder et felt med engler som holder dødssymboler, øverst tre skjold med initialene MTD, CIS og KCD, nederst står en religiøs tekst på latin, langs randen en akantusbord.
Gravsten (o.1425) over Claus van Hafn, i hjørnene evangelistsymboler i sekskantede rammer, randskrift på plattysk, midt på stenen et hjelmet våpenskjold med tre stormhuer.
Gravsten over Johannes Pøiske til Berritsgård (død 1478), latinsk randskrift, i hjørnene gotiske firblader, i midten våpenskjold med et morianhode med krans om håret.
Referanser rediger
- ^ Maribo hos Kirkehistorie.dk
- ^ Maribo hos Kirkehistorie.dk
- ^ Altertavlen[død lenke] hos Maribo domkirke
- ^ om prekestolen Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. hos Maribo domkirke
- ^ Krusifikset[død lenke] hos Maribo domkirke
Eksterne lenker rediger
- Maribo domkirke hos danmarkskirker.natmus.dk (Danmarks Kirker, Nationalmuseet)
- Maribo bykirke (nedbrutt) hos danmarkskirker.natmus.dk (Danmarks Kirker, Nationalmuseet)
- Maribo domkirke