Margot Fonteyn de Arias (født 18. mai 1919 i Reigate i Surrey i England, død 21. februar 1991 i Panama by i Panama) var en britisk ballettdanser[7] og moteskaper.

Margot Fonteyn
Margaret Evelyn Hookham
FødtMargaret Evelyn Hookham
18. mai 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Reigate
Død21. feb. 1991[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Panama by
BeskjeftigelseDanser, koreograf, ballettdanser, motedesigner Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Ballet School
EktefelleRoberto Arias
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Storbritannia
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire[5]
Benjamin Franklin-medaljen (1974)
Pro Finlandia (1960)[6]
BeskyttereAmerican Airlines, Royal Ballet

Tamara Karsavina (t.v.) og Margot Fonteyn under innøvelse av Le Spectre de la Rose

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hun ble født Margaret Evelyn Hookham og ble kalt «Peggy». Faren var britisk; moren var halvt irsk og halvt brasiliansk. Hennes brasilianske bestefar var forretningsmannen Antonio Fontes. Svært tidlig tok hun og broren hennes en justert form av hans etternavn - «Fonteyn». En del av hennes barndom ble tilbrakt i Kina, der faren handlet med tobakk. Hun bodde i Tianjin og senere i Shanghai, og fikk danseundervisning der av en russisk emigrant. Etter at familien flyttet tilbake, gjorde hun audition for Vic-Wells Ballet (som senere ble Sadler-Wells og til slutt Royal Ballet).[trenger referanse]

Ballett rediger

Hun debuterte på scenen da hun var bare 15 år, som et snøfnugg i Nøtteknekkeren. Allerede som 16-åring var det mange som kommenterte hennes talent.[trenger referanse]

I 1939, da annen verdenskrig brøt ut, hadde hun allerede danset mange av de «klassiske» rollene: Odette/Odile i Svanesjøen, Giselle i Giselle og Aurora i Tornerose. Ikke minst hadde hun vært en stor inspirasjon for koreografen Fredrick Ashton.[trenger referanse] Gjennom hele 2. verdenskrig reiste hun sammen med Royal Ballet.

Etter krigen danset hun blant annet rollene som Askepott, Chloe og Ildfuglen. Hennes status som internasjonal stjerne ble sikret etter en forestilling i New York i 1949.[trenger referanse] Hun ble i 1956 utnevnt til kommandørdame av Order of the British Empire og derved adlet. Hun fikk derved rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

I 1956 giftet hun seg med Roberto de Arias. I 1960 gikk det rykter om at hun skulle pensjonere seg, men overraskende nok startet hennes største epoke i 1961, med et samarbeid med Rudolf Nurejev.[trenger referanse]

Samarbeidet med Nurejev (1961–1979) rediger

Nurejev og Fonteyn debuterte som ballettpar den 1. mars 1962 i Giselle. Det ble laget en del balletter til dem, som Marguerite og Armand, og Kenneth Macmillians versjon av Romeo og Julie.

I 1967 ble paret arrestert på en fest i San Francisco da politiet kom for å lete etter illegale rusmidler.[trenger referanse] Paret lagde også filmer av Svanesjøen, Romeo og Julie, Les Sylphides og «slave pas de deux»-en fra La Corsaire.

Roberto hadde blitt skutt i 1964 av en politisk rival, og blitt alvorlig handikappet. Umiddelbart etter hendelsen hadde Fonteyn vurdert å slutte som danser, men hun fortsatte fordi hun trengte inntektene fra ballettkarrieren for å betale for ektemannens legeregninger. Hun tok seg av ham til hans død i 1989.

I 1972 trakk Fonteyn seg mer tilbake fra scenen, og flyttet til Panama for å bo sammen med sin mann der. Fra da av opptrådte hun ikke lenger i helaftens ballettforestillinger, kun i énaktere. Imidlertid begynte hun også å utforske moderne ballett som uttrykksform, og danset blant annet med Martha Graham og hennes kompani.

I 1979 fikk hun tittelen Prima Ballerina Assoluta av Royal Ballet[trenger referanse], og sluttet helt å opptre som ballettdanser. I perioden 1981–1990 var hun chancellor ved University of Durham.

I 1991 døde Fonteyn av kreft.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dame Margot Fonteyn, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Margot-Fonteyn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Dame Margot Fonteyn, Munzinger IBA 00000004912, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The International Who's Who, side(r) 56, utgitt 1976[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ritarikunnat.fi, besøkt 28. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Obituary Variety, 25 February 1991.

Eksterne lenker rediger