Marg Moll
Marg Moll (født 2. august 1884 i Mülhausen/Elsass som Margarete Haeffner, død 15. mars 1977 i München) var en tysk kvinnelig billedhugger, maler og forfatter. Stilen hennes beveget seg fra naturtro til etterhvert svært abstrakt.
Marg Moll | |||
---|---|---|---|
Født | 2. aug. 1884[1][2][3][4] Mulhouse | ||
Død | 15. mars 1977[1][2] (92 år) München[5] | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler | ||
Utdannet ved | Académie Matisse | ||
Ektefelle | Oskar Moll (1906–1947) | ||
Barn | Brigitte Würtz | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Friedhof Zehlendorf | ||
Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Liv og verk
redigerHun begynte sin utdanning ved Städelschen Institut i Frankfurt am Main, og fattet umiddelbart interesse for skulptur. Hun fikk undervisning av maleren Oskar Moll, fra 1905 av, og de ble gift i 1906. De dro sammen til Berlin, og arbeidet en tid i atelieret til Lovis Corinth, mens Marg fikk anatomitimer ved Levin-Funke-Schule.
Paret dro til Paris i 1907. Der ble de involvert i Henri Matisses oppstart av eget akademi. Marg Moll skrev senere en levende skildring fra denne tiden. Hun arbeidet selv mest med form og skulpturmessig framstilling av denne.
Oskar Moll fikk stilling ved akademiet i Breslau (nå:Wroclaw) etter første verdenskrig. Paret slo seg derfor ned der. Akademiet ble lagt ned i 1932, og paret flyttet til Düsseldorf og senere til Berlin: Der flyttet de inn i et hus, tegnet av en arkitektvenn, Hans Scharoun, som ble beskrevet som «inntrykksgivende», siden det inneholdt mange av både parets egne, og mange andre kunstneres verker. Huset ble forøvrig ødelagt i et bombeangrep i 1943.
Parets arbeider vekket det nazistiske regimets mishag, og de ble entarteterklært i 1937. I alt 8 av hennes verk (grafikk og skulptur) ble beslaglagt.[6]
Stil
redigerMarg Moll beskrives som «mangfoldig i valg av stilarter» (Ahlenkatalogen). Hun bearbeidet først inntrykk fra sine samtidige, som Alexander Archipenko, Constantin Brancusi og Ossip Zadkinesom hun ble kjent med under første Parisopphold. Senere (1928) hadde hun et nytt opphold i Paris som Fernand Légers elev. Hun stilte også ut sammen med Robert Delaunay og Albert Gleizes.
Stilen hennes etter den tid ble mere og mere abstrakt. Dette fortsatte etter den andre verdenskrig – og ektefellens død i 1947. Hun var i Wales i 1947 til 1950, og møtte blant andre Henry Moore. Tilbake i Düsseldorf begynte hun en virksomhet med foredrag rundt om i verden. Verkene hennes var blitt nesten fri for detaljer i bronse og ekspressive treskulpturer.
Da hun døde, ble hun gravlagt i en æresgrav i Berlin på Friedhof Zehlendorf.
Æresbevisninger
rediger- 1969 Verleihung des Großen Bundesverdienstordens
- 1970 Preismedaille auf der XVI. Kunstausstellung Köln
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Marg Moll», RKD kunstner-ID 227021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00217778[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Margarete Moll, Benezit-ID B00124279, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Beslaglisten. De 8 første er hennes, de øvrige fra mannen.
Egen litteratur (på tysk)
rediger- Moll, Margarethe, Erinnerungen an Matisse, i: Neue Deutsche Hefte, Heft 23, Gütersloh 1956, S. 853 f.
- Gjenopptrykt til utstillingskatalogen: «Matisse und seine deutschen Schüler», Pfalzgalerie Kaiserslautern/Ostdeutsche Galerie Regensburg 1988, S. 41 ff.
Skriftlig omtale
rediger- Tredelt utstillingskatalog: "Die große Inspiration". Deutsche Künstler in der Académie Matisse, Teil III, Kunst-Museum Ahlen 2004 (omhandler de tyske Matisse-elevene)
- Jain, Gora, "Marg Moll – 'Konturen' des bildhauerischen Werks", i utstillingskatalogen "Die große Inspiration, Teil I, Kunst-Museum Ahlen 1997, S. 107-122
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Marg Moll i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- www.oskar-u-marg-moll.de Homepage von Marg und Oskar Moll