Mardonios (persisk feltherre)
Mardonios, latin Mardonius, persisk Mrdunya (død 479 f.Kr.) var en ledende persisk feltherre i løpet av perserkrigene mot antikkens Hellas tidlig på 400-tallet f.Kr., og fetteren til kong Xerxes I.
| Mardonios | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. århundre f.Kr. | ||
| Død | 479 f.Kr. Plataiai Falt i strid | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Ektefelle | Artazostre[1] | ||
| Far | Gobryas[1] | ||
| Barn | Artontes | ||
| Nasjonalitet | Akamenide-dynastiet | ||
| Militær grad | General | ||
| Deltok i | Perserkrigene | ||
Første år rediger
Mardonios var sønn av Gobryas, en persisk adelsmann som hadde støttet Akamenide-dynastiets prins Dareios I av Persia da denne krevde tronen. Alliansen mellom den nye kongen og hans venn ble knyttet sammen med strategiske ekteskap: Dareios giftet seg med Gobryas’ datter, og Gobryas giftet seg med Dareios’ søster. Mardonios ble svigersønn av Dareios da han giftet seg med Dareios’ datter Artozostra.
Perserkrigene mot grekerne rediger
Dareios utpekte Mardonios som en av sine generaler og etter det joniske opprøret ble han i år 492 f.Kr. sendt for å straffe den greske bystaten Athen for å ha støttet jonerne. På vegen mot Athen benyttet sin hær på de joniske byene for å avsette persiske tyranner og innsatte demokratiske styrer, en handling som overrasket grekerne. Historikerne betrakter dette som hensiktsmessig for at jonerne ikke skulle gjøre opprør på nytt etter at den persiske hæren hadde forlatt stedet.[2] Hans flåte og hær passerte deretter over Hellespont. Det første offeret for den persiske aggresjon på det greske fastlandet var Thasos, en gresk øy som hadde betydningsfulle gruver. Øya ble underlagt Akamenide-riket. Flåten og hæren fortsatte videre inn i Makedonia som også ble underlagt Perserriket.
Etter disse seirene ble Mardonios’ flåte ødelagt av en storm utenfor kysten av fjellet Athos. I henhold til Herodot mistet perserne 300 skip og 20 000 menn. På omtrentlig samme tid kommanderte Mardonios hæren i et slag i Trakia. Til tross for at Mardonios ble skadet i slaget var han også seirende, men tapet av flåten betydde at han ble tvunget til å trekke seg tilbake til Lilleasia.[3] Han ble avløst fra sin kommando av Dareios som isteden utpekte Datis og Artafernes (bror av Dareios I) til å lede invasjonen av Hellas i 490 f.Kr. og selv om de innledningsvis var suksessfulle i å erobre Naxos og ødelegge Eretria, ble den persiske hæren senere beseiret i slaget ved Marathon.
Mardonios kom tilbake i gunst under Dareios’ etterfølger Xerxes I av Persia, fetter av Mardonios og hans svoger. Xerxes var først ikke interessert i å fornye krigen med Hellas, men Mardonios forsøkte hele tiden å overbevise ham om viktigheten av å hevne Dareios’ nederlag. Dette synet ble argumentert imot av en av Xerxes’ andre rådgivere, Artabanes, som mente at forsiktighet i denne saken var det viktigste. Herodot portretterte Mardonios som en ond rådgiver i motsetning til en rekke gode rådgivere ikke fikk gjennomslag for sine gode hensikter. Herodot skriver at Mardonios ganske enkelt ønsket å bli satrap (guvernør) av Hellas.[4]
Mardonios var tilstede ved slaget ved Thermopylene, og etter det persiske nederlaget ved slaget ved Salamis forsøkte han å overtale Xerxes til å bli og utkjempe nok et slag. Denne gangen kunne Mardonios ikke overtale Xerxes, men da Xerxes dro lot han Mardonios bli guvernør for de delene av Hellas som var blitt erobret av perserne. Han undertrykte Makedonia, da styrt av kong Aleksander I som selv ga verdifull informasjon om Mardonios’ planer til athenerne, fortalte at som en greker kunne han ikke tåle å se Hellas underlagt slaveriet. Deretter lot Mardonios Athen herje, men byen hadde blitt forlatt før slaget ved Salamis. Mardonios tilbød å oppgi Athen og hjelpe til med oppbyggingen av byen om athenerne gikk med på en fredsavtale, men dette ble avslått og athenerne forberedte seg på nok et slag.
Mardonios forberedte seg på å møte athenerne ved Plataiai til tross for motstand fra en annen persisk kommandant, Artabazos, som Artabanes, ikke hadde noen tro på at en meget større persisk hær ville automatisk beseire grekerne. Mardonios ble drept i det påfølgende sammenstøtet, slaget ved Plataiai. En spartaner som het Aeimnestos var den som drepte Mardonios.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Herodot (Herodotus): The Histories, med engelsk oversettelse av A. D. Godley. Cambridge, Harvard University Press, 1920. OCLC: 1610641 ISBN 0674991303, 0674991311, 0674991338, 0674991346
Eksterne lenker rediger
- Livius.org: Mardonius Arkivert 26. oktober 2008 hos Wayback Machine.