Marcus Pløen Ingstad

Marcus Pløen Ingstad
MarcusPløenIngstad.jpg
Født18. august 1837Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død24. september 1918Rediger på Wikidata (81 år)
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Uppsala universitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Professor, juristRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Æresdoktor ved Uppsala universitet (1877)[1]Rediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

Marcus Pløen Ingstad (født 18. august 1837 i Kristiania, død 24. september 1918) var en norsk jurist og professor i lovkyndighet ved Universitetet i Oslo fra 1870-1918. Han var kjent som ekspert på romerrett.

Han ble cand.philos. i 1856 og cand.jur. i 1861 ved hjembyens Det Kongelige Frederiks Universitet. Fra 1862 var han manuduktør i rettsvitenskap, altså privatlærer. I 1865 ble han universitetsstipendiat og i 1870 etterfulgte han Schweigaard[2] som professor, selv om det skulle gå flere år før han fikk sin dr.jur. i 1877 fra Uppsala universitet som samme året ga ham et æresdoktorat.[3] Mellom 1880 og 1891 var han beskikket assessor i Høyesterett. Ingstad ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.[4]

FamilieaffærerRediger

Han var sønn av Fredrik Emil Ingstad (1808–77) og Louise Platou (1812–43). Mora var datter av Ludvig Stoud Platou av slekten Platou. Faren var overrettsjustitiarius og nevø av trelastmagnaten Marcus Pløen (1778–1836).[5] Marcus giftet seg i 1866 med Dorothea Greve (1839–1927).[6] Sønnen Olav Ingstad (1867–1958) ble byingeniør i Bergen[7] og var far til forskeren Helge Ingstad (1899–2001).

VerkerRediger

ReferanserRediger