Åpne hovedmenyen
Marcus Pløen Ingstad
MarcusPløenIngstad.jpg
Født18. august 1837
Christiania
Død24. september 1918 (81 år)
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Uppsala universitet
Beskjeftigelse Professor, jurist
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Æresdoktor ved Uppsala universitet (1877)
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

Marcus Pløen Ingstad (født 18. august 1837 i Kristiania, død 24. september 1918) var en norsk jurist og professor i lovkyndighet ved Universitetet i Oslo fra 1870-1918. Han var kjent som ekspert på romerrett.

Han ble cand.philos. i 1856 og cand.jur. i 1861 ved hjembyens Det Kongelige Frederiks Universitet. Fra 1862 var han manuduktør i rettsvitenskap, altså privatlærer. I 1865 ble han universitetsstipendiat og i 1870 etterfulgte han Schweigaard[1] som professor, selv om det skulle gå flere år før han fikk sin dr.jur. i 1877 fra Uppsala universitet som samme året ga ham et æresdoktorat.[2] Mellom 1880 og 1891 var han beskikket assessor i Høyesterett. Ingstad ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.[3]

FamilieaffærerRediger

Han var sønn av Fredrik Emil Ingstad (1808–77) og Louise Platou (1812–43). Mora var datter av Ludvig Stoud Platou av slekten Platou. Faren var overrettsjustitiarius og nevø av trelastmagnaten Marcus Pløen (1778–1836).[4] Marcus giftet seg i 1866 med Dorothea Greve (1839–1927).[5] Sønnen Olav Ingstad (1867–1958) ble byingeniør i Bergen[6] og var far til forskeren Helge Ingstad (1899–2001).

VerkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Ingstad, Marcus Pløen i Salmonsens konversationsleksikon.
  2. ^ Ingstad, Marcus Pløen i Hvem er Hvem, 1912.
  3. ^ Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal. 
  4. ^ Boye, Else. (2009), Marcus Pløen, i Norsk biografisk leksikon. Sist lest 24. oktober 2015.
  5. ^ Konas dødsår hentet fra gravferdsetaten i Oslo
  6. ^ Terje Bratberg, Ingstad i Store norske leksikon.