Maran Ata
Maran Ata er et frikirkelig trossamfunn med utspring i pinsebevegelsen som ble grunnlagt av Aage Samuelsen i 1958/1959. Trossamfunnet består av flere forskjellige kristne menigheter. Maran Ata ble kjent for mye sang og musikk og en direkte og utfordrende frelsesforkynnelse.
Ordet Maran ata er arameisk og betyr Vår Herre kommer, og er hentet fra apostelen Paulus sitt første brev til korinterne i det nye testamentet i Bibelen kapittel 16 vers 22.[1][2]
Historie rediger
Maran Ata ble startet som en utbrytergruppe fra Pinsebevegelsen i Norge. Predikanten Aage Samuelsen ble regnet som Maran Ata-bevegelsens grunnlegger. Etter noen år kom det imidlertid til brudd mellom ham og bevegelsen. Maran Ata-bevegelsen hadde et høydepunkt i aktivitet i 1960-årene, og fikk et stort antall medlemmer.[3] Antallet medlemmer i dag antas å være forholdsvis lavt.
Etter bruddet med Samuelsen, ble forretningsmannen Petter Gylver (1918–1999) Maran Ata-bevegelsens ubestridte leder.[trenger referanse]
Maran Ata var på 1960-tallet omstridt på grunn av sin praktisering av helbredelse ved bønn, gjerne i kombinasjon med pengeinnsamling. Pinsebevegelsens ledere og predikanter kritiserte bevegelsen, og enkelte pinseledere gikk ut og omtalte Maran Atas helbredelsesmøter som «ekstase, svermeri og falskneri».[trenger referanse]
Maran Ata-menighetene ga ut sin egen sangbok, Sildigregn i 1964. Her var det, foruten de mest kjente, klassiske kristne sangene, også mange tekster av bevegelsens egne sangforfattere, først og fremst Aage Samuelsen. Sangboken er foreløpig kommet i sju utgaver.
Organisering rediger
Menigheten består av selvstendige lokalforsamlinger og samlinger av venner. Bevegelsen ledes på nasjonalt plan under navnet Maran Ata Norge.
Maran Ata avholder en landskonferanse hvert år, som også fungerer som menighetens øverste besluttende organ. På landskonferansene deltar representanter fra menighetene og samlingene av venner. På landskonferansen velges landsstyret. Menigheten har også landsstevne på Dyrsku'n i Seljord, i tillegg til et vår- og høststevne.
Styrets leder er for tiden Tarjei Draugedal fra Kviteseid.
Lære rediger
Maran Ata ønsker å forkynne evangeliet slik det står i Markus 16, 15–20: Og han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.
I menighetens omtale av seg selv på egne nettsider skriver de at de «står samlet bak et bibelsk grunnlag». Dette innebærer å bli «født på ny til et liv med Jesus Kristus», etter «omvendelse fra synd». Menigheten praktiserer dåp etter det baptistiske dåpssyn (full neddykking). I likhet med pinsemenighetene praktiseres også tungetale (glossolali). Dette sees som tegn på at personen har mottatt (er blitt døpt i) Den hellige ånd. Bevegelsens utspring i Pinsebevegelsen er her tydelig.
Å be for syke og lidende sees på som en viktig del av menighetens arbeid, dette sees på som en «nådegave mottatt fra Gud». Menigheten er også aktivt misjonerende.
Misjon rediger
Ifølge Oslo-menighetens nettsider driver Maran Ata flere misjonsprosjekt. Blant disse er Sarons Rose Misjon, Trosgnisten og Fullevangelisk Misjon.[4]
I Puerto Rico støtter de blant annet Sarons Rose Misjon. Denne ble grunnlagt av Sally Olsen i 1952 og driver hjelpearbeid og evangelisering blant barn og fanger.
Menigheten samarbeider med Trosgnisten misjon som driver hjelpeprosjekter i en rekke land. Arbeidet omfatter evangelisering, underhold til evangelister og et stor fadderprogram for barn. Arbeidet omfatter en rekke land, som Kenya, India, Uganda, Ecuador, Kongo, Tanzania, Rwanda, Filippinene og Ukraina.
I Latin-Amerika støtter menigheten også misjonæren og evangelisten Kolbjørn Granseth fra Fullevangelisk Misjon.
Bevegelsen var til inspirasjon for den svenske Maranatarörelsen.[trenger referanse]
Interne stridigheter rediger
Den aktive innsamlingen av penger i 1960-årene og 1970-årene gjorde det mulig for menigheten i Oslo å bli eier av en bygård i Møllergata, Maran Ata Templet. Denne drives som et aksjeselskap. Etter Petter Gylvers død oppstod det en strid mellom gamle og nye medlemmer i menigheten om drift og eierskap av menighetens eiendommer, og om hvordan Gylvers fullmakter skulle administreres.[3]
Litteratur rediger
Tor Edvin Dahl: Broder Aage (biografi) - Oslo, 1980
Tor Edvin Dahl og Jon Gangdal: Aage Samuelsen - ildvitnet, gjøgleren, mennesket (biografi) - Oslo 1996
Geir Lie (red.): Norsk pinsekristendom og karisamtisk fornyelse - ettbinds oppslagsverk - Oslo 2007
Ole Bjørn Saltnes: Som et stormvær. En bok om Maran Ata vekkelsen. Tofte 2017
Referanser rediger
- ^ 1 Kor 16,22[død lenke]
- ^ Oppslagsordet «maranata» i Store norske leksikon
- ^ a b Haugar Nikolaysen. «Verdistrid i Maran Ata-menigheten». VG. Arkivert fra originalen 11. september 2004. Besøkt 5. april 2022.
- ^ Maran Atas misjonsarbeid
