Eidsbergdrakt
Eidsbergdrakt (også kalt Kvinne- og mannsbunad fra Mysen og Eidsberg og Mysen og Eidsbergbunad) er en bunad fra Eidsberg og Mysen, som presentert i 1997. Bunaden har blant annet motiver fra døpefonten i Eidsberg kirke og prekestolen i Mysen kirke. Bunadsølvet er forgyllet og basert på Sletnerfunnet.
Bakgrunn
redigerI 1995 begynte Anne Kirsti Kristiansen, Wenche Torper og Jan-Sverre Stensrud arbeidet med komme frem til noe som kunne «samle, symbolisere og markedsføre kommunen»[1] Valget falt etter hvert på å lage en bunad.
De undersøkte først om det fantes eldre plagg som kunne rekonstrueres, men det viste seg å være lite draktmateriale. De tok utgangspunkt i en linskjorte, en herreskjorte og en heklet veske som de fant på Folkenborg museum. Videre valgte de å hente broderimotiver fra prekestolene i Mysen og Eidsberg kirke. Fra Mysen kirke en vinranke, og fra Eidsberg en bord fra middelalderen.
De ulike versjonene av kvinnebunaden ble vist frem i borgertoget på Mysen 17. mai 1997, mens mannsbunaden ble presentert på høsten samme år.
Kvinnebunaden
redigerDa en ikke fant noe materiale å rekonstruere, med unntak av skjorten og vesken, måtte drakten komponeres fritt. Bunaden består av liv og stakk i ullstoff, og finnes i sort, rød, marineblå eller offwhite. Liv og stakk er sydd sammen, med snøring foran på livet, stoffbeltet og skjorten.[2]
Broderiene er laget med utgangspunkt i middelalderborden fra Eidsberg kirke, og vinranken fra Mysen kirke. Til broderiene brukes det bomullsgarn, perlegarn og moulinegarn.
En hjerteformet heklet veske i gult hører til. Den er en kopi av en pompadour fra Slitu fra rundt 1870. I tillegg lages det en brodert løslomme, som kan brukes i stedet for pompadouren.
Bunaden har en skjorte i hvit lin, etter inspirasjon fra en nattskjorte funnet på Folkenborg museum. Denne var uten broderier, og en har brodert den med middelalderborden på halslinningen, håndleddslinningene og skjortestolpen. Broderiene på skjorten er i bunadens bunnfarge. Det finnes også og en hverdagsskjorte i gyllen silke. Det følger med kep eller jakke som ytterplagg, med samme elementer som stakken.
Det er laget en jentebunad som for det meste likner kvinnebunaden.
Mannsbunaden
redigerSom for kvinnebunaden måtte også mannsbunaden, med unntak av skjorten og vesten, komponeres fritt. Den består av en jakke som strekker seg noe under livet, og en knebukse eller langbukse. Jakken er brodert med middelalderborden på ståkragen, lommeklaffene og nederst på ermene. Knebuksen er utstyrt med klaff foran, mens langbuksen har gylf. Begge buksene er brodert med middelalderborden på utsiden av buksebeinene. Til knebuksen hører strikkede strømpebånd og hosebånd. Jakken og buksene er av ullstoff i fargene sort eller marineblått.
Vesten er rekonstruert etter en vest som en regner med kommer fra Rakstad i Hærland, og som stammer fra rundt 1890. Den er av silkedamask og er blomstermønstret i flere farger.
Skjorten er den samme som for kvinnebunaden.
Bunadssølvet
redigerBunadssølvet er laget av Grethe Øvstegård Bodal, med utgangspunkt i Sletnerfunnet fra eldre jernalder. Sølvet består av halsnål, brystnål, beltespenne, mansjettknapper, maljer til livet og kjede med spyd. Det finnes også øredopper og skospenne. Hals- og brystnålen brukes av begge kjønn. Halsnålen brukes også til å lukke buksen under kneet, mens knappene til jakken og buksen er av samme utforming som maljene. Sølvet er forgylt i stil med Sletnerfunnet som var i gull.
Referanser
rediger- ^ Eidsbergdraktas historikk
- ^ Ulvdalen, 2011, s. 249
Kilder
rediger- «Eidsbergdraktas historikk». Eidsbergdraktens offisielle hjemmeside. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 22. april 2013.
- Ulvdalen, Jeanette (2011). Bunader i Østfold - Fra folkelig mote til bunader. Halden: Ask.
