Folkenborg museum

friluftsmuseum i Eidsberg

Folkenborg museum er et friluftsmuseum på Folkenborg i Eidsberg nær Mysen, med gårdstun og husmannsplass. Om sommeren har museet også husdyr. Museet har samlinger av eldre og nyere landbrukshistorie. Der kan man følge den teknologiske utviklingen i norsk landbruk fra håndkraft og hestekrefter, via damp til traktorkrefter på 1960-tallet. Museet har flere bygninger deriblant «Narvestadbygningen» fra nabogården Narvestad, og en egen husmannsplass. Narvestadbygningen er fra 1724. Huset ble bygget av sorenskriver Janus Colstrup. Med sin store grunnflate (12 meter x 22 meter) og romhøyde må bygningen ha virket enorm i sin samtid.

Folkenborg museum
Narvestad, Folkenborg museum, Eidsberg.jpg
Narvestadbygget
Foto: Halvor Vreim

Folkenborg museum
59°32′43″N 11°18′17″Ø

Museet er del av museumsstiftelsen Østfoldmuseene.

Folkenborg museum har også en spesialsamling for hestetrukne herskapskjøretøy fra spisslede til innelukket kupé.
Eidsberg Historielag holder til på museet. Det er dessuten Folkenborg museum som står for omvisning i Eidsberg kirke.

Ingaleden, som følger Inga fra Varteigs (Håkon Håkonssens mors) reise fra Varteig til Folkenborg, ender opp på museet.

HistorieRediger

Etter initiativ fra postmester N.B. Nilssen ble Eidsberg og Mysen historielag etablert i 1920. 16 år etter, i 1936, ble Folkenborg museum startet opp. Jørgen Dahl fra Dal gård i Hærland hadde sammen med Jens A. Grundt fra Huseby tenkt på et liknende tiltak noen år tidligere, for på ny å gjøre Folkenborg til et samlingssted.

Gården Folkenborg, som tidligere lå der hvor museet ligget i dag, ble allerede før 1838 beskattet som fullgård[1] og var nokså stor etter dagens standard. Det lå et rytterkvarter på gården alt før 1663. Etter Momarken var den et av de mest kjente samlingsstedene i den tidens lokalmiljø. Grunnen til dette var dens sentrale beliggenhet og den tørre morenegrunnen som la et godt grunnlag for en fin plass. Den antas at det så tidlig som i førkristen tid kan ha vært et kultsted. Gravhauger og mange flatmarksgraver på eiendommene rundt museet tyder på en tidlig og stor bosetning. Flere av gravene ble ødelagt da det ble tatt ut grus i område for anleggelsen av jernbanen. Man regner det i tillegg for å være svært sannsynlig at gudehovet, hvor norrøne guder ble dyrket, kan ha stått på Folkenborg.

Gården er omtalt i Biskop Eysteins jordebok, og sognet (fjerdingen) som fikk navn etter gården er for første gang nevnt i et brev av 9. juli 1379[2]. I Norske Gaardnavne av Oluf Rygh nevnes flere slike dokumenter, men en tydelig etymologi for navnet er ikke gitt[3]. I middelalderen har det vært en kirke på stedet, hvor bl.a. Trond prest[4] skal ha virket. Sagaen beretter at i 1204 fødte Inga fra Varteig sønnen Håkon Håkonsson på gården "Folkenborgh" i Heggen. Trond Prest døpte kongssønnen, og fostret ham i "stor løynd" i ett år.[5] Senhøstes 1205 foregikk den berømte ferden med birkebeinerne til Nidaros.

I Narvestadbygningen hadde prins Christian August av Augustenborg sitt kontor og soverom våren 1808.

MiddelalderdagerRediger

Middelalderdagene ble første gang de arrangert 2004, i forbindelse med 800-årsjubileet for Håkon Håkonssons fødsel. Andre, og foreløpig siste, gang var i 2007. Under dagene var det blant annet musikkstykket «Birkebeinerpinsen på Folkenborg», middelaldermarked, middelaldergilde med helstekt gris og ridderturnering.

Nytt museumsbyggRediger

2009-11 ble det oppført en ny stor låve på museet, som inneholder kontorer, utstillinger, studiemagasin, auditorium, café og kontorer. Bygget er på 1600m² og åpnet i 2011.[6]

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger