Manfred von Killinger

tysk diplomat og politiker
Manfred von Killinger
Bundesarchiv Bild 183-L07770, Manfred v. Killinger.jpg
Født14. juli 1886[1][2][3]
Nossen
Død2. september 1944 (58 år)
București[4]
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, skribent, militær
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Sturmabteilung, Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund

Manfred Freiherr von Killinger (født 14. juli 1886 på godset Lindigt i nærheten av Nossen i Sachsen, død 2. september 1944 i București i Romania) var en tysk marineoffiser, diplomat og SA-general.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Manfred von Killinger kom fra en schwäbisk-fränkiske adelsfamilie fra ridderkantonet Kraichgau. Han gikk på Fürstenschule St. Afra[5], så på kadettanstalt i Dresden og gymnasiet i Freiberg.

MilitærRediger

I 1904 begynte han i den keiserlige tyske marine som sjøkadett.

Han deltok i første verdenskrig som kommandør for stortorpedobåtene V-3 og V-5, og blant annet med i Skagerrakslaget i år 1916. Etter krigen og novemberrevolusjonen ble han med i frikorpset Marinebrigade Ehrhardt og kjempet imot den bayerske rådsrepublikks røde garde; som sjef for Sturmkompanie Killinger gikk han frem med stor brutalitet.[6]

I 1920 ble han medlem i den ultranasjonalistiske paramilitære styrke Organisation Consul og tok aktivt del i mordet på Matthias Erzberger i år 1921. Erzberger ble av Organisation Consul betraktet som landsforræder, ettersom han i 1918 hadde undertegnet den for Tysklands vedkommende fornedrende våpenstillstanden i Compiègneskogen.[7]

Det tredje rikeRediger

Manfred von Killinger ble i år 1936 utnevnt til tysk generalkonsul i San Francisco. Men han gjorde seg upopulær i USA og ble erstattet av Fritz Wiedemann. Han ble i 1939 sendemann i Slovakia og fikk i oppdrag å etablere et nazistisk byråkrati og sondere forholdene for deportasjon av landets jødiske befolkning. I dette øyemed samarbeidet han med presidenten Jozef Tiso og statsministeren Vojtech Tuka.

Fra 1941 til 1944 var von Killinger tysk sendemann i București og samarbeidet med Ion Antonescu i massemordet på rumenske jøder.

Da Den røde armé kom stadig nærmere București, begikk Killinger selvmord for å unngå å bli tatt til fange.[8] Adolf Hitler gav hans enke en donasjon på 250.000 Reichsmark.[9] Carl August Clodius hadde da allerede i mai 1944 i praksis overtatt Killingers funksjon i București.

LitteraturRediger

  • The Work of Memory: New Directions in the Study of German Society and Culture (engelsk). Urbana, Illinois: University of Illinois Press. 2002. ISBN 0-252-02717-5. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Wolfgang Benz; Brigitte Mihok (Hrsg.): Holocaust an der Peripherie. Judenpolitik und Judenmord in Rumänien und Transnistrien 1940–1944. Berlin 2009, ISBN 978-3-940938-34-3,
  • Christopher R. Browning: Killinger, Manfred von. I: Israel Gutman (Hg.): Encyclopedia of the Holocaust, Bd. 2, Macmillan, New York 1990, S. 803 f.
  • Stephan Dehn: Hellmuth von Mücke (1881-1957) und Manfred von Killinger (1886-1944) – zwei adlige Spitzenpolitiker der sächsischen NSDAP. In: Sächsische Heimatblätter 61(2015)1, S. 6-14
  • Maria Keipert (red.): Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst. Band 2: Gerhard Keiper, Martin Kröger: G–K. Schöningh, Paderborn u. a. 2005, ISBN 3-506-71841-X, S. 532
  • Igor-Philip Matić: Killinger, Manfred Frh. von i: Hermann Weiß Hg.: Biographisches Lexikon zum Dritten Reich. Überarb. Neuausg. Fischer TB, Frankfurt 2002, S. 263f. ISBN 3-596-13086-7.
  • Andreas Wagner: Mutschmann gegen von Killinger. Konfliktlinien zwischen Gauleiter und SA-Führer während des Aufstiegs der NSDAP und der „Machtergreifung“ im Freistaat Sachsen. Sax, Beucha 2001, ISBN 3-934544-09-6.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ Autorités BnF, Manfred von Killinger, 11241994c
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Manfred von Killinger, 00000001879
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  5. ^ Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945, Band 2, 2005, S. 532
  6. ^ Confino & Fritzsche 2002, s. 95
  7. ^ Klee 2007, s. 309
  8. ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich: Wer war was vor und nach 1945. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2007. ISBN 978-3-596-16048-8 og Das Auswärtige Amt im Dritten Reich. Diplomatie im Schatten der Endlösung. Berlin 1987, s 246.
  9. ^ Gerd R. Ueberschär, Winfried Vogel: Dienen und Verdienen. Hitlers Geschenke an seine Eliten. Frankfurt 1999, ISBN 3-10-086002-0.