Manfred von Killinger
Manfred Freiherr von Killinger (født 14. juli 1886 på godset Lindigt i nærheten av Nossen i Sachsen, selvmord 2. september 1944 i București i Romania) var en tysk nazist, diplomat og SA-general.
| Manfred von Killinger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juli 1886[1][2][3] Nossen | ||
| Død | 2. sep. 1944 (58 år) București[4] Skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, skribent, militært personell, soldat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sächsisches Landesgymnasium Sankt Afra zu Meißen | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | Sturmabteilung Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund | ||
| Deltok i | Første verdenskrig | ||
Han begikk selvmord for å unngå å bli tatt til fange av Den røde arme.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Manfred von Killinger kom fra en schwäbisk-fränkiske adelsfamilie fra ridderkantonet Kraichgau. Han gikk på Fürstenschule St. Afra[5], så på kadettanstalt i Dresden og gymnasiet i Freiberg.
Militær rediger
I 1904 begynte han i den keiserlige tyske marine som sjøkadett. Han deltok i første verdenskrig som kommandør for stortorpedobåtene V-3 og V-5, og blant annet med i Skagerrakslaget i år 1916.
Etter krigen og novemberrevolusjonen ble han med i frikorpset Marinebrigade Ehrhardt og kjempet imot den bayerske rådsrepublikks røde garde; som sjef for Sturmkompanie Killinger gikk han frem med stor brutalitet.[6] I 1920 deltok han i Kappkuppet og ble samme år medlem i den ultranasjonalistiske paramilitære styrke Organisation Consul. Året etter tok han aktivt del i mordet på Matthias Erzberger. Erzberger ble av Organisation Consul betraktet som landsforræder, ettersom han i 1918 hadde undertegnet den for Tysklands vedkommende fornedrende våpenstillstanden i Compiègneskogen.[7]
Han meldte seg inn i NSDAP i 1927.[8]
Det tredje rike rediger
I 1934 ble han rammet av De lange knivers natt, men ble delvis tatt i nåde året etter.
I 1936 ble han utnevnt til tysk generalkonsul i San Francisco. Men han gjorde seg upopulær i USA og ble erstattet av Fritz Wiedemann. I 1939 ble han sendemann i Slovakia og fikk i oppdrag å etablere et nazistisk byråkrati og sondere forholdene for deportasjon av landets jødiske befolkning. I dette øyemed samarbeidet han med presidenten Jozef Tiso og statsministeren Vojtech Tuka.
Fra 1941 til 1944 var han tysk sendemann i București og samarbeidet med Ion Antonescu i massemordet på rumenske jøder.
Da Den røde armé kom stadig nærmere București, begikk Killinger selvmord for å unngå å bli tatt til fange.[9] Adolf Hitler gav hans enke en donasjon på 250.000 Reichsmark.[10] Carl August Clodius hadde da allerede i mai 1944 i praksis overtatt Killingers funksjon i București.
Litteratur rediger
- The Work of Memory: New Directions in the Study of German Society and Culture (engelsk). Urbana, Illinois: University of Illinois Press. 2002. ISBN 0-252-02717-5.
- Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8.
- Wolfgang Benz; Brigitte Mihok (Hrsg.): Holocaust an der Peripherie. Judenpolitik und Judenmord in Rumänien und Transnistrien 1940–1944. Berlin 2009, ISBN 978-3-940938-34-3,
- Christopher R. Browning: Killinger, Manfred von. I: Israel Gutman (Hg.): Encyclopedia of the Holocaust, Bd. 2, Macmillan, New York 1990, S. 803 f.
- Stephan Dehn: Hellmuth von Mücke (1881-1957) und Manfred von Killinger (1886-1944) – zwei adlige Spitzenpolitiker der sächsischen NSDAP. In: Sächsische Heimatblätter 61(2015)1, S. 6-14
- Maria Keipert (red.): Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst. Band 2: Gerhard Keiper, Martin Kröger: G–K. Schöningh, Paderborn u. a. 2005, ISBN 3-506-71841-X, S. 532
- Igor-Philip Matić: Killinger, Manfred Frh. von i: Hermann Weiß Hg.: Biographisches Lexikon zum Dritten Reich. Überarb. Neuausg. Fischer TB, Frankfurt 2002, S. 263f. ISBN 3-596-13086-7.
- Andreas Wagner: Mutschmann gegen von Killinger. Konfliktlinien zwischen Gauleiter und SA-Führer während des Aufstiegs der NSDAP und der „Machtergreifung“ im Freistaat Sachsen. Sax, Beucha 2001, ISBN 3-934544-09-6.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001879, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11241994c[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945, Band 2, 2005, S. 532
- ^ Confino & Fritzsche 2002, s. 95
- ^ Klee 2007, s. 309
- ^ WETTE, Wolfram (30. juni 2009). The Wehrmacht (engelsk). Harvard University Press. ISBN 978-0-674-04511-8.
- ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich: Wer war was vor und nach 1945. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2007. ISBN 978-3-596-16048-8 og Das Auswärtige Amt im Dritten Reich. Diplomatie im Schatten der Endlösung. Berlin 1987, s 246.
- ^ Gerd R. Ueberschär, Winfried Vogel: Dienen und Verdienen. Hitlers Geschenke an seine Eliten. Frankfurt 1999, ISBN 3-10-086002-0.