Mallnitz-leiren i Norddalen i Storfjord kommune i Troms fylke var en fangeleir for sovjetiske krigsfanger under tvangsarbeid; den var i bruk 1944 - 1945. Innkvarteringen var kummerlig og svært mange fanger døde. Av et kompani på 350 overlevde bare 18. [1]

Den siste krigsvinteren bygde tyskerne forsvarsverk i Storfjord mot en forventet invasjon fra øst og den såkalte Lyngen-linjen ble opprettet. Landskapet er slik at skytestillinger høyt i terrenget er fordelaktig. Bollemannsveien eller Russeveien ble bygd fra fjorden og opp til 550 m.o.h. rundt nordeggen av Falsnestinden. [2]

Antall russefanger som, etter evakueringen av Finnmark, var plassert i Storfjord antas å ha vært 7 - 8000. [3]

Norddalen er en sidedal til Kitdalen som går østover fra Storfjord. En kilometer oppover dalen lå Mallnitz-leiren. "Brakkene", eller fangehyttene, var laget av bjørkeris og torv. Maten var utilstrekkelig, de fikk 1300 kcal pr dag. Kannibalisme forekom også. En britisk krigsforbryterkommisjon besøkte restene av leiren i 1945 og undersøkte russiske lik og sørget for at de ble begravet.

Kommisjonen fant ut at Mallnitz-leiren var etablert som en vanlig arbeidsleir i november eller desember 1944. Fra 16. april 1945 fikk den en ny funksjon. Den ble en dødsleir som tok imot fanger som var for syke til å arbeide med Lyngenlinja.

I en rapport som er skrevet etter krigen kan en lese følgende beskrivelse av en brakke: «Størrelse ca. 30 m², med plass for ca. 20 fanger. Det var foretatt en mindre utgraving i bakken for at gulvet skulle være plant. Gulvet bestod av pæler som var rammet ned i bakke, uten noen form for planker eller bordgulv over pælene. Det var ikke vegger eller tak på hytten bortsett fra at der delvis av jord og delvis av knipper av bjørkeris var dannet vegger på ca. 1 meters høyde over gulvet. Bare på den siden som vendte nedover, var det et lite utbygg med vegger og tak av bjerkeris. Etter den tyske leges uttalelse var dette den ordinære type fangehytter på stedet.»[4]

De døde ble begravd i massegraver. Etter krigen ble det funnet fire graver med 143 døde; disse ble i 1952 flyttet til Tjøtta. Ytterligere en grav med 16 døde ble funnet i 1986 under bygging av Frøy-linjen.[5]

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger