Magne Nyborg
Magne Johan Nyborg (født 2. oktober 1927, død 11. juni 1996) var en norsk forsker i kognitiv læringspsykologi ved Universitetet i Oslo fra midten av 1960-tallet og inn i 1990-tallet.[2] Nyborg gjennomførte en omfattende og eklektisk pedagogisk forskning i et tidsrom over tre tiår [2], der bygget videre på og integrerte teorier til blant annet Lev Vygotsky, Jerome Bruner, Jean Piaget, Bandura, Alexander R.Luria, Burrhus F. Skinner, Donald O. Hebb, Paul M. Fitts, Richard Atkinson og Richard Shiffrin og Fergus I.M.Craik & Robert S. Lockhart Han utviklet på grunnlag av forskningen en læringsteori og korresponderende lærings- og undervisningsmodeller. Han var opphavsmann for PSI-modellen, BU-modellen og GBS-modellen.[2][3]
| Magne Nyborg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 2. okt. 1927[1] Haugesund | ||
| Død | 11. juni 1996[1] (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forsker, universitetslærer, professor, pedagog, kognitiv læringspsykolog | ||
| Ektefelle | spesialpedagog Ragnhild Hope Nyborg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Asker kirkegård[1] | ||
Kortfattet presenteres Nyborgs teori om hvilken betydning grunnleggende begreper har for effektiv læring slik:
The central postulate of CT is that basic concepts are prerequisites for effective learning. 5Nyborg (1993), the ‘father’ of the CT approach contends that teaching about concepts (i.e. conceptual systems, classes of phenomena) promotes the efficient transfer of learning, which provides a basis for ‘multiple abstractions’ or ‘analytic coding’, processes required for future learning. The CT paradigm was developed into an applied educational approach using the Concept Teaching Model (CTM). The CTM systematically aims to teach basic cognitive concepts and conceptual systems to children from pre-school to elementary school age. CT was primarily developed as a way to improve teaching in order that the general ability of the learner could be enhanced. [3]
Biografi rediger
Nyborg startet sin forskerkarriere i 1964 og før det underviste han i 12 år i daværende folke- og framhaldsskole hvor han førte to klasser frem til avsluttende eksamen.[2] De observasjonene han da gjorde munnet ut i et ønske om å forstå hvorfor enkelte barn i normalskolen generelt lærte på en utilfredsstillende måte, dvs. på en lite meningsfull og lite overførbar måte, og derfor en lite motiverende måte og hvorfor disse barna glemte for raskt og ble for mye frustrert, osv.[2] Forskningen hans var i sterk grad motivert av dette ønsket. Nyborgs teoretiske- og empiriske forskning resulterte i flere modeller for pedagogiske tenkning, planlegging og praksis.[2]
Etter at Nyborg tok doktorgraden i 1971, var han forsker og lærer ved Universitetet i Oslo, de siste 10 årene som dosent og professor. Fra og med 1993 søkte han avskjed for å arbeide med forskningsformidling gjennom stiftelsen INAP – Institutt for Anvendt Pedagogikk[4].
Nyborg var gift med spesialpedagog Ragnhild Nyborg, som også var medforfatter av flere av hans siste publikasjoner.[2] Begge gikk bort i 1996.
Nyborgs modeller for undervisning og læring rediger
PSI-modellen rediger
Nyborgs teoretiske modell av en lærende person, PSI-modellen (Person-Situasjon-Interaksjons-modellen), er en tegnet fremstilling hvor Nyborg peker ut antatte forhold mellom psykologiske prosesser og strukturer i en lærende person, ofte i interaksjoner med andre personer.[2] Her vektlegges språkets betydning for læring og utvikling og den rollen som læreforutsetninger i form av grunnleggende begrepssystemer (GBS) kan ha for koding i persepsjonen, for korttidsminnebehandling av informasjon, for tenkning og problemløsning, for valg av handling etc.[2]
PSI-modellen gir en mulighet til å teoretisk forestille seg hva som kan antas å skje inne i en lærende person sett i forhold til ytre observerbare hendelser og blir et analyseredskap for resonnementer rundt hva som kan ha sviktet når læring hos barn og unge ikke finner sted i tilstrekkelig grad og hvilke pedagogiske tiltak som kan iverksettes for at de skal tilegne seg læreforutsetninger og forbedre sin evne til å lære.[2]
BU-modellen rediger
BU-modellen (Begreps-Undervisnings-modellen) kalles gjerne for BU-modellen eller BUM og er den sentrale undervisningsmodellen.[2] BU-modellen representerer pedagogiske- og psykologiske prinsipper og tenkemåter for hvordan en kan bidra til at barn og unge tilegner seg grunnleggende begreper og begrepssystemer til et språklig, bevisstgjort og overførbart nivå, hvor disse komponentene kan fungere som langtidsminne og bli viktige redskaper for koding, korttidsminnebearbeidinger, tenkning og læring, valg av handling etc.[2]
Prinsippene kan også benyttes i undervisning av alle mer sammensatte hverdagsbegreper og fagbegreper. Der man i den grunnleggende begrepsundervisningen underviser om enkeltegenskaper, vil en i undervisningen av mer sammensatte fenomener måtte rette fokus mot to eller flere karakteristiske egenskaper, samt hvordan disse skiller seg fra egenskapene til andre, gjerne forvekslingslike fenomener ved hjelp av analytisk koding ved GBS[5]
GBS-modellen rediger
Grunnleggende BegrepsSystemer (GBS-modellen) er en ordnet presentasjon med ord for en rekke grunnleggende begrepssystemer med tilhørende begreper (farge, form, stilling, størrelse, retning, antall m. fl.) som det har vist seg viktig å lære barn og unge på en presis måte og som danner basis for videre læring og utvikling.[2] I alt regner en med fra om lag 18 til 26-27 begrepssystemer alt etter hvordan disse grupperes. Nyborg betegnet sin oversikt over grunnleggende begreper og begrepssystemer som en målanalytisk modell.[2]
Modellen for ferdighetsopplæring rediger
Modellen for ferdighets-opplæring ble avledet fra en oppgaveanalyse av ferdigheter utført av Paul M. Fitts og viser hvilke delprosesser som inngår i ferdighetslæring innenfor rammen av tre faser, til hjelp når pedagoger skal tenke omkring og tilrettelegge for ferdighetslæring av ulike slag.[2]
Analytisk koding rediger
Analytisk koding er et sentralt begrep i Nyborgs læringsteori [3][5]
Analytisk koding innebærer at personen ved en ”mental” prosess suksessivt vender, innretter eller styrer sin oppmerksomhet mot ulike deler ved et observert helt fenomen, mot egenskaper ved deler eller det hele, mot forhold mellom så vel som innen helheter, mot antall deler eller helheter etc Denne form for oppmerksomhets-innretning vil svært ofte skje på basis av grunnleggende begrepssystemer (GBS), integrert med språk- ferdigheter. Dette kan også uttrykkes som at personen koder ett og samme fenomen på flere måter ved hjelp av et utvalg av språklig bevisstgjorte GBS.
En slik analytisk koding kan altså foregå på et indre plan, men kan også utføres på et ytre og observerbart plan ved at personen utfører selvinstruksjoner under kodingen samt ”rapporterer” om utfallet av oppmerksomhets-innretningene: Hvilke deler kan denne tingen deles inn i/opp i? (Aktuelt svar). Hva er antallet deler? (Aktuelt svar). Hvilken farge, form, stilling, størrelse, plass, m.m. har den/de forskjellige delene? (Aktuelle svar). etc.[2]
Denne kodingen gir i neste omgang grunnlag for å foreta sammenligninger (se likheter og forskjeller mellom ulike fenomen/situasjoner), kategoriseringer (f.eks. inn i begreper) og generaliseringer med tilsvarende muligheter for overføring av læring til nye situasjoner.[5]
Erfaringer med Systematisk begrepsundervisning rediger
Magne Nyborgs undervisningsmodeller er utprøvet og dokumentert i et større antall flerårige og kontrollerte forsøk i barnehager, skoler og - i sin tid - Statens spesialskoler over et tidsspenn på 35 år[2]. BU-modellen er også trukket inn i prosjekter og forskningsarbeid internasjonalt og har vunnet anseelse for sin gode effekt, særlig for barn med læringsutfordringer.[6][7][8][9]
Bibliografi rediger
- Nyborg, Magne og Ragnhild, 1996: Morsmålsopplæring. Inap-forlaget, Asker
- Nyborg, Magne og Ragnhild, 1995: Matematisk språk. Inap-forlaget, Asker
- Nyborg, Magne og Eva Brittmark, 1995: Hva bør 6-åringer få lære i skolen? Inap-forlaget, Asker
- Nyborg, Magne, 1994 : Pedagogikk. Inap-forlaget, Asker
- Nyborg, Magne, 1994 : BU-modellen, Inap-forlaget, Asker
- Nyborg, Magne (red.), 1994 : Økt frihet til å lære. Artikkelsamling. Inap-forlaget, Asker
- Nyborg, Magne, 1993: Pedagogy. Nordisk Undervisningsforlag
- Nyborg, Magne og Ragnhild, 1990: GBS – grunnleggende begrepssystemer. Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund
- Nyborg, Magne og Ragnhild, 1990: Tidlig og fremtidsrettet matematikkundervisning.Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund
- Nyborg, Magne, 1989 : Barn og unge med generelle lære- og språkvansker, Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund.
- Nyborg, Magne, 1989: Foreldre – som tilretteleggere av barns læring. Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund
- Nyborg, Magne, Marie Seljebø, Leif Stemre m.fl., 1987: Rapport, del 3. Rapport om hvordan begrepsopplæring er gitt til seksåringer i ulike barnehager. Norsk spesialpedagogisk forlag, Haugesund
- Nyborg, Magne (red), 1985: Endring av språklige læreforutsetninger. Norsk spesialpedagogisk forlag, Haugesund.
- Nyborg, Magne, 1985:Læringspsykologi. Norsk spesialpedagogisk forlag, Haugesund.
- Nyborg, Magne, 1971: The Effect of Possessing Verbal "Analyzers" upon Concept Learning in Mentally Retarded Children. Doctoral Thesis. Universitetsforlaget, Oslo.
Referanser rediger
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Magne Nyborg, (02.oktober 1927 - 11.juni 1996).», besøkt 19. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Hansen, Andreas (9. februar 2007). «Begreper til å begripe med. Effekter av systematisk begrepsundervisning for barn med lærevansker på målområder som angår læreforutsetninger, fagfunksjonering og testresultater.». Universitetet i Tromsø, Doktorgradsavhandling: 39-112.
- ^ a b c Louis Benjamin (2005). «The development and evaluation of a metacognitive programme for young learners in the South African context». Faculty of Education, University of the Western Cape, South Africa. Besøkt 29.10.2018. «The central postulate of CT is that basic concepts are prerequisites for effective learning. 5Nyborg (1993), the ‘father’ of the CT approach contends that teaching about concepts (i.e. conceptual systems, classes of phenomena) promotes the efficient transfer of learning, which provides a basis for ‘multiple abstractions’ or ‘analytic coding’, processes required for future learning. The CT paradigm was developed into an applied educational approach using the Concept Teaching Model (CTM). The CTM systematically aims to teach basic cognitive concepts and conceptual systems to children from pre-school to elementary school age. CT was primarily developed as a way to improve teaching in order that the general ability of the learner could be enhanced.»
- ^ «Institutt for Anvendt Pedagogikk». Institutt for anvendt pedagogikk. Besøkt 29.10.2018.
- ^ a b c Andreas Hansen (april 2018). «Systematisk begrepsundervisning i teori og praksis» (PDF). Psykologi i kommunen (2/2018): 47. Arkivert fra originalen (PDF) 29. oktober 2018. Besøkt 29. oktober 2018.
- ^ Prof. Martin B.Miller (mai 2003). «Prof . Martin B. Miller comparing: Mediatied Learning Experience model -- Feuerstein – Vygotsky - Piaget – Nyborg.». Journal of Cognitive Education and Psychology. vol 3 (num 1): 84. «Hansen shows striking objective evidence of effectiveness of Nyborgian methods with special-needs children,...,in my view more convincingly than I have seen with any of the methods derived from the other models that have been described here,...»
- ^ Bohács, Krisztina (2014). «3.4.2.». Clinical applications of the modifiability model: Feuerstein´s mediated learning experience and the instrumental enrichment basic program. Szeged: University of Szeged, Faculty of Arts. s. 24. «According to our view by giving refined abstract labels and criteria of comparision for kindergarten children for analysis, Nyborg not only helped them to become verbally and perceptually conscious, but created the prerequisites for learning. Concept Teaching Method claims to be appropriate for typically developing children in pre-school settings, and at the early years of elementary school; and older children with general learning disorders of learning, combined with lower performance. Pupils with learning disorders – when having performed such precise analysis with the help of the teacher, as just demonstrated – learn the letters and what they symbolise faster than otherwise, and that they learn to read and write sooner and better than in situations when Basic Conceptual Systems are not used as tools in such teaching/learning. Nyborg’s approach has enabled many children with mild to severe retardation to be included in mainstream education (Lebeer, 2002).»
- ^ Anne Lene Johnsen, Elin Natås (2017). Hvordan fatte matte. Oslo: Panta Forlag. ISBN 9788279008439.
- ^ Anne Lene Johnsen, Elin Natås (2018). Hvordan fatte norsk. Oslo: Panta Forlag. ISBN 9788279008927.