Wikipedia

Madabakartet

Madabakartet (også kjent som Madaba mosaikkart) er en del av en gulvmosaikk i den tidlig bysantinske Sankt Georges kirke i Madaba, Jordan. Madabakartet er det eldste eksisterende originale kartografiske beskrivelse av Det hellige land og spesielt Jerusalem. Det skriver seg fra 500-tallet e.Kr.

Jerusalem på Madabakartet

Historie rediger

Madabakartet viser Jerusalem med Nea (Nykirken), som ble innviet den 20. november, 542 e.Kr. Bygninger som er reist i Jerusalem etter 570 e.Kr. finnes ikke avbildet, noe som avgrenser tidfestingen for når kartet ble laget til mellom 542 og 570 e.Kr. Mosaikken ble laget av ukjente kunstnere, sannsynligvis for det kristne samfunnet i Madaba, som på den tiden var sete for biskopen. I 614 ble Madaba erobret av det persiske rike. På 700-tallet fikk umajjadene, de muslimske herskerne fjernet en del figurative motiver fra mosaikken. I 746 ble Madaba stort sett ødelagt av et jordskjelv og siden forlatt. Mosaikken ble gjenoppdaget i 1894, under byggingen av en ny greskortodoks kirke på stedet der oldstidskirken stod. I de følgende tiårene ble store deler av mosaikkartet skadet av branner, aktiviteter i den nye kirken og av effekten av fuktighet. I desember 1964 ga Volkswagenstiftelsen Deutscher Verein für die Erforschung Palästinas («Det tyske samfunnet for utforskning av Palestina») 90 000 DM for å redde mosaikken. I 1965 restaurerte og konserverte arkeologene Heinz Cüppers og Herbert Donner de gjenværende restene av mosaikken.

Beskrivelse rediger

Gulvmosaikken befinner seg i apsiden av Sankt Georgskirken i Madaba. Det er ikke orientert mot nord som moderne kart, men mot øst, mot alteret på en slik måte at posisjonen på stedet på kartet sammenfaller med de faktiske kompassretninger. Opprinnelig målte mosaikken 21 x 7 m, og bestod av over to millioner tessera.[1] Det er nå 16 x 5 m.

Topografisk representasjon rediger

Mosaikkartet avbilder et område fra Libanon i nord til Nildeltaet i sør, og fra Middelhavet i vest til Den østlige ørkenen. Blant andre særtrekk er avbildinger av Dødehavet med to fiskebåter, en mangfoldighet av broer over Jordan, og fisk som svømmer i elven. Videre finner vi en løve som trekker seg vekk fra Dødehavet (gjort nesten ugjenkjennelige ved at det er lagt inn tilfeldige tessera (mosaikkbiter) under en periode med ikonoklasme), mens den jager en gaselle i Moabørkenen, palmeomringet Jeriko, Betlehem og andre bibelske-kristne steder. Kartet kan delvis ha tjent til å gjøre det enklere for pilegrimene å orientere seg i Det hellige land. Alle landskapsenheter er merket med forklaringer på gresk. I en kombinasjon av sideperspektiv og fugleperspektiv avbildes omtrent 150 byer og landsbyer, alle avmerket også med tekst.

 
Stedet for Johannes Døperens dåp ved munningen av Jordan og (nær utvisket) løve som jager en gaselle

Det største og mest detaljerte elementet er den topografiske avbildingen av Jerusalem, i sentrum av kartet. Mosaikken vise tydelig mange viktige strukturer i Gamlebyen i Jerusalem: Damaskusporten, Løveporten, Den gylne porten, Sionporten, Den hellige gravs kirke, Davidstårnet og Cardo Maximus. Den gjenkjennelige avbildningen av byens topografi gjøre mosaikken til en nøkkelkilde til det bysantinske Jerusalem. Det har også enestående detaljerte avbildninger av byer som Neapolis, Ashkelon, Gaza, Pelusium og Charachmoba, hver av dem nesten detaljert nok til å kunne beskrives som gatekart.

Vitenskapelig viktighet rediger

Madabas mosaikkart er den eldste kjente geografiske gulvmosaikk i kunsthistorien, og viktig i forbindelse med lokalisering og verifikasjon av bibelske steder. Studier av kartet spilte en viktig rolle i å besvare spørsmålet om den topografiske plasseringen av Ashkelon (Asqalan på kartet).[2]

I 1967 avslørte utgravninger i Det jødiske kvarter i Jerusalem Nea kirke og Cardo Maximus akkurat der Madabakartet hadde angitt.[3]

Kopier av Madabakartet rediger

En kopi av Madabas mosaikkart befinner seg i samlingen til Det arkeologiske instituttet ved Georg-August-Universität Göttingen. Det ble laget i løpet av bevaringsarbeidet i Madaba i 1965 av arkeologer ved Rheinisches Landesmuseum, Trier. En annen kopi, laget av studenter ved Madaba mosaikskole er i foajéen i Akademisches Kunstmuseum i Bonn.

Bilder rediger

  •  
    Madaba mosaikkart - Jerusalem
  •  
    Madaba mosaikkart - Greskortodoks Sankt George basilika i Madaba
  •  
    Madaba mosaikkart - Greskortodoks Sankt George basilika i Madaba
  •  
    Madaba, Greskortodoks Sankt George basilika i Madaba

Bibliografi rediger

  • Herbert Donner: The Mosaic Map of Madaba. Kok Pharos Publishing House, Kampen 1992, ISBN 90-390-0011-5
  • Herbert Donner, Heinz Cüppers: Die Mosaikkarte von Madeba. Abhandlungen des Deutschen Palästinavereins 5, Harrassowitz, Wiesbaden 1977 ISBN 3-447-01866-6
  • Michael Avi-Yonah: The Madaba mosaic map. Israel Exploration Society, Jerusalem 1954
  • Michele Piccirillo: Chiese e mosaici di Madaba. Studium Biblicum Franciscanum, Collectio maior 34, Jerusalem 1989 (Arabische Edition: Madaba. Kana'is wa fusayfasa', Jerusalem 1993)
  • Kenneth Nebenzahl: Maps of the Holy Land, images of Terra Sancta through two millennia. Abbeville Press, New York 1986, ISBN 0-89659-658-3
  • Adolf Jacoby: Das geographische Mosaik von Madaba, Die älteste Karte des Heiligen Landes. Dieterich’sche Verlagsbuchhandlung, Leipzig 1905

Referanser rediger

  1. ^ Ute Friederich: Antike Kartographie[død lenke] (PDF)
  2. ^ Vogt, Jana (2004): Architekturmosaiken am Beispiel der drei jordanischen Städte Madaba, Umm al-Rasas und Gerasa. Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald, Greifswald
  3. ^ «Nea-Kirche und Cardo», Archäologische Stätten in Israel Jerusalem

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Madabakartet&oldid=23632299»