MUF

Midlertidig opphold Uten rett til Familiegjenforening

MUF er forkortelse for flyktningestatusen til en gruppe kurdiske flyktninger fra Irak: Midlertidig opphold Uten rett til Familiegjenforening. I utgangspunktet var det vel 2000 flyktninger i denne gruppen, kalt «muffere».

De såkalte MUF-erne er en gruppe kurdere fra Nord-Irak som kom til Norge mellom 1998 og 2000. De fikk ikke innvilget asyl, men fikk innvilget MUF for ett år om gangen.

Bakgrunn rediger

Odd Roger Enoksen endret som kommunalminister i 2000 i Kjell Magne Bondeviks første regjering praksis med at kurdiske flyktninger fra Nord-Irak fikk opphold på humanitært grunnlag i Norge. Han innførte i stedet MUF-ordningen før han gikk av.

Da Sylvia Brustad var kommunalminister i 2001, avviklet hun ordningen som Enoksen hadde innført. Hun ga i stedet mufferne rett til å søke om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.

I 2003 endret kommunalminister Erna Solberg reglene. Nå gjaldt det at de måtte ha vært i arbeid i minst ett år pr. 1. april og 1. mai 2005 for å få bli i Norge. De som ikke hadde vært i arbeid i så lang tid, måtte ut av landet. 844 søkte om opphold i medhold av disse reglene. Vel 500 var kvalifiserte.

MUF-saken rediger

197 irakiske kurdere oppfylte ikke kravene i regjeringens forskrift, men fikk likevel innvilget oppholds- og arbeidstillatelse i Norge av Utlendingsdirektoratet. Grunnlaget for dette lå i § 8.2 i Utlendingsloven, hvor det tales om «sterke menneskelige hensyn». Da dette ble kjent, ble det sterke reaksjoner mot UDIs sjef Manuela Ramin-Osmundsen, som hevdet at hun ikke kjente til saken. Selv om hun var ny i jobben, hadde hun vært nestleder i UDI. Ettersom hun burde ha kjent til saken, valgte hun å gå av.

Et utvalg ledet av professor Hans Petter Graver, Graver-utvalget, gransket saken og kom til at direktør i Utlendingsdirektoratet Trygve G. Nordby, til tross for at han fulgte norsk lov, hadde strukket strikken lengre enn det var politisk dekning for i saken.

Over halvparten av sakene er siden behandlet på nytt og bare en tredel av MUF-erne får bli i Norge. 91 av MUF-erne har nå fått endelig avslag fra Utlendingsnemnda. Av disse forbereder om lag 80 seg til å gå til gruppesøksmål mot staten.[1]

Regjeringa Stoltenberg varslet tvungen tilbakesending til Nord-Irak av de resterende mufferne. Flere politiske partier og kurdiske organisasjoner i Norge har aksjonert mot disse planene.

Pr. august 2020 arbeidet UDI fortsatt med MUF-relaterte saker.[2]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger

MUFerne – hovedhjemmeside