MOSE (Modulo Sperimentale Elettromeccanico) er et prosjekt ment å beskytte byen Venezia, Italia, og den venezialagunen mot flom. Byggingen startet i 2003, den første fullstendige testen ble utført i 2020. Den opprinnelige dato for ferdigstillelse var 2011, senere flyttet til 2014, så til 2018 og så i slutten av 2021. Nå er det planlagt at MOSE skal være i full drift i 2023.[1][2][3] Prosjektet er et integrert system som består av rader med mobile porter installert ved de tre innløpene Lido, Malamocco og Chioggia, som er i stand til å midlertidig stenge av den venezialagunen fra Adriaterhavet under høyvann.

Kart over lagunen

Sammen med andre tiltak, som kystforsterkning, heving av kaikanter, og asfaltering og forbedring av lagunen, er MOSE designet for å beskytte Venezia og lagunen mot tidevann på opptil 3 meter.[3]

Consorzio Venezia Nuova, et konsortium sammensatt av en gruppe nasjonale og lokale byggefirmaer, er ansvarlig for arbeidet på vegne av Ministry of Infrastructure and Transport (Departementet for infrastruktur og transport) - Venezias vannmyndighet.[4]

Navnet rediger

Før akronymet ble brukt for å beskrive hele flomsikringssystemet, refererte MOSE til prototypen i skala 1:1 av en port som ble testet mellom 1988 og 1992 ved Lido innløpet.

Navnet har også en annen betydning, "MOSE" henspiller på den bibelske karakteren Moses ("Mosè" på italiensk), som huskes for å ha delt Rødehavet.[1]

Prosjektet rediger

 
Et foto fra 2012 av Lido innløpet hvor MOSE blir bygget

MOSE er en del av en plan for å beskytte Venezia og lagunen. Prosjektet ble startet i 1987 av departementet for infrastruktur i Venezias. Tiltakene som allerede er fullført eller i gang langs kysten og i lagunen er det viktigste miljøforsvars og forbedringsprosjekt som noen gang er iverksatt av den italienske staten.

Parallelt med byggingen av MOSE hever Venice Water Authority og Venezia Local Authority kaikanter og utfører asfaltering i byen for å beskytte bebygde områder i lagunen fra middels høyvann, under 1,1 m, høyden hvor barrierene vil tre i drift.[2][4]

Disse tiltakene er ekstremt komplekse, spesielt i urbane omgivelser som Venezia og Chioggia, hvor hevingen må ta hensyn til de fine arkitektoniske og monumentale bygningene. Tiltak for å forbedre det grunne lagunemiljøet er rettet mot å bremse ødeleggelsene av strukturene, forårsaket av synkning og erosjon på grunn av utvasking av bølger. Arbeid pågår i hele lagunebassenget for å beskytte, rekonstruere og gjenopprette miljøet på de mindre øyene, og mudre lagunekanaler og kanaler i byene.[3][4]

Bygging av MOSE startet 3. april 2003 og de andre byggeplassene startet samme år. Arbeidet startet samtidig og fortsetter parallelt ved de tre innløpene Lido, Malamocco og Chioggia. Det ble også arbeidet med bølgebrytere, småbåthavner, tekniske bygninger og andre anlegg. I tillegg til byggeplassene ved innløpene, var det også fabrikasjonen av hovedkomponentene. I 2020 var rundt 4000 mennesker med på byggingen av MOSE.[1]

Viktige aktiviteter er også i gang for å rette opp forurensning fra industriområdet Porto Marghera, i utkanten av den sentrale lagunen. Øyer som tidligere ble brukt som søppelfyllinger blir sikret og mye av deres forurensede sedimenter blir fjernet.

MOSE prosjektet er i 2021 beregnet til å koste 5,496 milliarder euro, en økning på 1,3 milliarder euro fra den opprinnelige prognosen.[5]

Målet rediger

 
Virkemåte for portene. Portene fylles med luft og flyter opp.

Målet med MOSE er å beskytte lagunen, dens byer, landsbyer og innbyggere sammen med dens ikoniske historiske, kunstneriske og miljømessige arv for flom.

Selv om tidevannet i lagunebassenget er lavere enn i andre områder av verden (hvor det kan nå så høyt som 20 m), kan fenomenet bli betydelig når det er forbundet med atmosfæriske og meteorologiske faktorer som lavtrykk og den nordøstlige vinden som kommer fra Trieste, bora, eller den varme sørøstlige vinden, Sirocco. Disse forholdene presser bølger inn i Veneziabukten. Høyvannet forverres også av regn og vann som strømmer inn i lagunen fra 36 tilløp som små elver og kanaler.[1][4]

Flom har forårsaket skade siden antikken og har blitt stadig hyppigere og mer intensere som et resultat av den kombinerte effekten av eustatisme (en økning i havnivået) og synkning (fall i landnivået) forårsaket av natur- og menneskeskapte fenomener. I dag ligger byer og landsbyer i lagunen gjennomsnittlig 23 centimeter lavere i forhold til vannstanden enn på begynnelsen av 1900-tallet, og hvert år forårsaker flommene alvorlige problemer for innbyggerne samt forringelse av arkitektur, urbane strukturer og økosystemet. Over hele laguneområdet er det også en konstant risiko for en mer katastrofal hendelse som den 4. november 1966 (den store flommen) da et tidevann på hele 194 centimeter overflommet Venezia, Chioggia og de andre bebygde områdene.[6]

MOSE er sammen med forsterkning av barriereøya, designet for å gi beskyttelse mot tidevann på opptil 3 meter. MOSE er fleksibel og kan betjenes på forskjellige måter i henhold til egenskapene og høyden på tidevannet. Fordi portene er uavhengige og kan betjenes separat, kan alle tre innløp stenges i tilfelle en eksepsjonell hendelse, innløpene kan stenges en om gangen i henhold til vind, atmosfærisk trykk og høyde på tidevannet, og hvert innløp kan om man ønsker det delvis lukkes.[1][4]

Byggeplassene ved lagune innløpene rediger

Bygging av MOSE ved innløpene krever kompleks logistisk organisering. Portene ligger i et svært ømfintlig miljøområde, så man prøver å unngå inngrep i området rundt så langt det er mulig. Materialer og maskiner transporteres til sjøs for å unngå overbelastning av veisystemet langs kysten. Arbeid blitt utført uten å forstyrre båttrafikken gjennom innløpene til lagunen noe vesentlig.

Lido innløpet rediger

Ved Lido innløpet er det plassert to rader med klaffporter: barrieren til Nord-Lido (21 porter, total lengde 420 m) og barrieren til Sør-Lido (20 porter, total lengde 400 m). Barrierene er adskilt av en ny kunstig øy som huser de tekniske hovedbyggene for drift av portene.

Malamocco innløpet rediger

Malamocco innløpet er det dypeste (-14 m) i lagunen, og det brukes av handels- og turistskip. For å hindre forstyrrelse av normal havnevirksomhet mens Mose er i drift, er det konstruert en stor sluse for å tillate transitt av store skip, slusen ble satt i drift i 2014. Denne barrieren består av 19 porter.

Chioggia innløpet rediger

En dobbel sluse for fiskebåter, nødfartøyer og lystfartøyer er konstruert ved dette innløpet for å tillate transitt mens portene er i drift. Her er ennå ikke de 18 portene installert, i 2021.

Hengslene rediger

 
Snitt gjennom porten. 1. port 2. hengsle 3. portens base 4. tilkomst tunell 5.fester i grunnen

Hengslene utgjør den teknologiske kjernen i sjøforsvarssystemet. Stålportene består av et hanelement, 3 meter høyt og veier 10 tonn, koblet til et hunelement, 1,5 meter og veiende 25 tonn. De er festet til huskonstruksjonen og en festeenhet for å koble sammen han- og hunelementene. Det skal lages totalt 156 hengsler (to for hver port), sammen med noen reserveelementer.

Baby MOSE rediger

 
Baby MOSE

'Baby MOSE' er flomsystemet som beskytter Chioggia fra det mest forekommende høyvannet, opp til maksimalt 1,3 m.

Den ble ferdigstilt sommeren 2012, og består av to bevegelige sluser som ligger ved endene av Vena-kanalen, kanalen som krysser sentrum av Chioggia fra nord til sør. Disse kan heves på noen få minutter og beskytter sentrum av Chioggia fra det mest hyppige høyvannet. De to slusene (Vigo og Santa Maria) er like, 18 m lange, 3,3 brede og 0,8 m tykke; ved høyt tidevann heves de på åtte minutter ved hjelp av hydrauliske motorer.

Sammen med heving av kanalbredder og områdene i utkanten av bysentrum, som var ferdigstilt tidligere, er baby Mose i stand til å forsvare seg mot tidevann opp til 1,3 m.

Baby Mose ble ferdigstilt i tide til å holde sentrum av Chioggia tørt under høyvannet i oktober 2012. Ved mer ekstremt høyvann er det nødvendig å vente på at hoved-MOSE kommer i drift og blokkerer inngangen inn til lagunen for tidevannet.

Baby Mose, så vel som de andre inngrepene for beskyttelse og urban områdene i Chioggia de siste årene, ble utført av Magistrate of the Waters of Venezia, gjennom Consorzio Venezia Nuova, sammen med den kommunale administrasjonen.[7][8]

Spesifikasjoner rediger

 
Arbeidet på MOSE
  • Anlegget består av fire bevegelige barrierer ved lagune innløpene (to ved Lido-innløpet, en ved Malamocco og en ved Chioggia)
  • Lengden på de bevegelige barriererer er 1,6 kilometer
  • MOSE har totalt 78 porter
  • Den minste porten er 18,5 x 20 x 3,6 meter (Lido-Treporti portene)
  • Den største porten er 29,5 x 20 x 4,5 meter (Malamocco portene)
  • En sluse for skipsfart ved Malamocco innløpet gjør at havnevirksomheten kan fortsette når portene er i drift
  • Tre små sluser (to ved Chioggia og en ved Lido-Treporti) tillater passering av fiskebåter og andre mindre fartøyer når portene er i drift
  • Det er 156 hengsler, to for hver port og en rekke reserveelementer
  • Hvert hengsel veier 42 tonn
  • Portene tåler maksimalt 3 meter tidevann
  • MOSE er designet for å takle en stigning på 60 centimeter i havnivået
  • Man bruker 30 minutter for å heve portene
  • Man bruker 15 minutter for å senke portene tilbake
  • Under høyvann vil innløpet forbli stengt i 4-5 timer, inkludert heve- og senketiden

Kritikk, korrupsjon og rettssaker rediger

Prosjektet har møtt motstand fra miljø og naturvern organisasjoner som Italia Nostra og World Wide Fund, som har kommet med negative kommentarer om prosjektet.

Kritikk av MOSE prosjektet, som miljøvernere og noen politiske krefter har motarbeidet siden starten, er knyttet til kostnadene den italienske staten må ut med for bygging, forvaltning og vedlikehold, som sies å være mye høyere enn for alternative systemer brukt av Nederland og England for å løse lignende problemer.

Miljøforeninger har også bedt om inngripen fra EU, ettersom prosjektaktiviteter påvirker områder beskyttet av Nature 2000 Network og det European Directive on birds. Etter en rapport fra 5. mars 2004 av det venetianske parlamentsmedlemmet Luana Zanella, åpnet EU-kommisjonen 19. desember 2005 en overtredelsesprosedyre mot Italia for "forurensning av habitatet" til lagunen. The European Environmental Commission kom til at Italia ikke har oppfylt sine forpliktelser ovenfor fuglelivet. Men arbeidet ble ikke forlangt stoppet.

I 2014 ble 35 personer, inkludert Giorgio Orsoni, Venezias borgermester, arrestert i etter en korrupsjonsanklager i forbindelse med MOSE prosjektet. Orsoni ble anklaget for å ha mottatt ulovlige midler fra Consorzio Venezia Nuova, konsortiet bak byggingen av prosjektet. Pengene benyttet han i sin kampanje for å bli valgt til ordfører.[9]

Det var også en påstander om at 20 millioner euro i offentlige midler hadde blitt sendt til utenlandske bankkontoer og brukt til å finansiere politiske partier.[10]

Etter rettssaken som involverte en del av ledelsen til Consorzio Venezia Nuova, grep staten inn for å sikre ferdigstilling av flomforsvarssystemet. Consorzio fikk en ekstraordinære ledelsen som garantere riktig fullføring av Mose.

Mens MOSE sine støttespillere sier at den kan håndtere trusselen om stigende vannstand fra global oppvarming, har andre tvilt på at prosjektet kan møte denne utfordringen. Luigi D’Alpaos, professor i hydraulikk, skrev at "MOSE er foreldet og filosofien er feil". Han mener problemet er at når det skal håndtere det stigende have, kan de bare gjøre det ved å heve slusene så ofte at de ville fungere som en "nesten permanent vegg". Dette ville i sin tur ødelegge lagunens sirkulasjon med Adriaterhavet. Venezias lagune ville blitt et "stillestående basseng med alger og avfall".[11][12]

Flom nivå rediger

 
Vannet går over Markusplassen
 
Flom i Venezia

Eksepsjonelt høyvann, Acqua alta, har truet byen siden 1935, nivåer på 1,4 m eller mer er registrert under følgende flom, hvor 13 av de 21 hendelsene som skjedde i det 21. århundre:[13]

Dato Høyde
22. november 2020 2.04 meter
4. november 1966 1.94 meter
12. november 2019 1.87 meter
22. desember 1979 1.66 meter
1. februar 1986 1.59 meter
29. oktober 2018 1.56 meter
1. desember 2008 1.56 meter
15. november 2019 1.54 meter
15. november 1951 1.51 meter
11. november 2012 1.49 meter
16. april 1936 1.47 meter
16. november 2002 1.47 meter
25. desember 2009 1.45 meter
15. oktober 1960 1.45 meter
13. november 2019 1.44 meter
23. desember 2009 1.44 meter
6. november 2000 1.44 meter
12. februar 2013 1.43 meter
1. november 2012 1.43 meter
8. desember 1992 1.42 meter
17. februar 1979 1.40 meter

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e CNN, Julia Buckley. «The flood barriers that might save Venice». CNN (engelsk). Besøkt 4. mars 2022. 
  2. ^ a b Elliott, Annabel Fenwick (10. juli 2020). «Backlash against 'lunatic' cruise ban as other holiday restrictions ease». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 4. mars 2022. 
  3. ^ a b c «MOSE Project, Venice, Venetian Lagoon - Water Technology». www.water-technology.net. Besøkt 4. mars 2022. 
  4. ^ a b c d e «MOSE». 
  5. ^ «Mose, in dieci anni 1,3 miliardi di costi in più. E allarmi inascoltati». Il Fatto Quotidiano (italiensk). 6. juni 2014. Besøkt 5. mars 2022. 
  6. ^ «How Venice’s plan to protect itself from flooding became a disaster in itself». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 5. mars 2022. 
  7. ^ «Baby MOSE». 
  8. ^ «Le quote di allagamento del centro storico di Chioggia». 
  9. ^ «Mayor of Venice arrested on lagoon barrier project corruption charges». www.telegraph.co.uk. Besøkt 5. mars 2022. 
  10. ^ «Venice Mayor Orsoni held in Italy corruption inquiry». BBC News (engelsk). 4. juni 2014. Besøkt 5. mars 2022. 
  11. ^ Arti, Istituto Veneto di Scienze, Lettere ed. «Istituto Veneto di Scienze, Lettere ed Arti - Accademici». www.istitutoveneto.it (italiensk). Arkivert fra originalen 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  12. ^ «How Venice’s plan to protect itself from flooding became a disaster in itself». 
  13. ^ PF466620 (26. april 2017). «Grafici e statistiche». Comune di Venezia. (italiensk). Besøkt 5. mars 2022.