3.7cm FlaK auf Fahrgestell Panzerkampfwagen IV (sf) (Sd.Kfz. 161/3), kallenavn Möbelwagen var et selvdrevet pansret luftvern basert på chassiet til Panzer IV. Den var i bruk av Wehrmacht under andre verdenskrig i Europa.

Flakpanzer IV «Möbelwagen»
Produsert240[1]
Mannskap6
Tekniske data
Lengde5 920
Bredde2 950
Høyde2 730
Toppfart38 km/t
Motor12-sylindret Maybach HL 120 TRM
Motoreffekt300 hk
DrivverkBelter
HjulopphengBladfjær
Vekt24 000 kg
Rekkevidde200 km
Annet
Hovedbestykning3.7 cm FlaK 43 L/89
Annen bestykning1 × 7,92 mm mitraljøse
Pansring10-80

Möbelwagen i Frankrike, 21. juni 1944

I 1943, grunnet Luftwaffes nedsatte evne til å angripe fiendtlige bakke-angrepsfly ble bakkebasert luftvernvåpen høyt prioritert av Wehrmacht. I begynnelsen av 1943 ble ideen om å lage en luftvernkanon montert på et chassis fra Panzer IV foreslått. 7. desember 1943 ble den første porototypen vist frem til Hitler. Denne hadde en 20 mm Flak 38 påmontert i en firling. En slik kanon var allerede da for svak til å ta ned de siste fiendtlige flyene som fløy for fort og høyt. Derfor ble bare prototypen produsert med Flak 38. Designet ble oppgradert til å ha en enkel 3,7 cm FlaK 43 L/89 som midlertidig løsning til bedre flakpansere kunne bli produsert. 270 stykker av 3,7 cm Flakpanzer IV ble bygget. Dette designet fikk navnet Flakpanzer IV, og de første modellene fikk sin ilddåp i Vest-Europa i april 1944.

Möbelwagen ble bygget på chassiset av Panzer IV som hadde blitt skadet på østfronten. De ble utstyrt med en åpen topp til våpenet. Rundt denne var det hengslet fire 20 mm pansrete plater. Disse hadde to operative stillinger: de kunne hengsles helt ned for å kunne avgi ild mot bakkemål og luftmål, eller de kunne plasseres i en halvåpen stilling som ga mannskapet mer dekning, men kun gjorde det mulig å beskyte luftmål. Likevel var mannskapet meget utsatt for ild. En tredje stilling gav mannskapet en viss beskyttelse mot håndvåpen og granatsplinter, men ble kun brukt under transport.

Selv om Möbelwagen var ment til å være en midlertidig løsning, gjorde den god nytte for seg i luftvernstroppene på vestfronten. Til tross for dette ble færre enn 300 produsert, og ble etterhvert avløst av de mer effektive Wirbelwind, Ostwind, og Kugelblitz som ga mer dekning for mannskapet uavhengig om de skulle avfyre mot bakke- eller luftmål.

Eksterne lenker rediger

  1. ^ Peter Chamberlain; Hilary L. Doyle (1993), Encyclopedia of German Tanks of World War Two, Revised Edition, Arms and Armour Press, OL39207399M, Wikidata Q15055890