Lusfluer

gruppe av fluer

Lusfluer (Hippoboscidae), er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera) utgjør tovingene (Diptera).[2] Lusfluer er parasitter og lever av blod fra virveldyr, og er en litt spesiell familie av fluer og som skiller seg ut fra alle de andre fluer. De snylter på fugler og pattedyr, fem av artene er parasitter på fugl. De tre andre artene på pattedyr. Navnene sauelusflue, hestelusflue og hjortelusflue forteller om hvilke vertsdyr lusfluen er parasitt på. Begge kjønn suger blod. De lever i nærheten av skog. Det er 8 norske arter.

Lusfluer
Nomenklatur
Hippoboscidae
Samouelle, 1819
Populærnavn
lusfluer[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieLusfluer
Økologi
Antall arter: 8 arter i Norge
omtrent 200 i verden
Habitat: På land
I skog og mark, fra lavlandet og helt oppmot alpin sone i fjellet.
Utbredelse: Alle verdensdeler
Inndelt i

Liv og utvikling rediger

Kroppen er flat, med sprikende, utstående bein, som har kraftige klamreføtter. Huden er kraftig og fargen er brunlig og noen ganger litt grønn.
Antennene ligger i en grop foran på det flate hodet og har bare ett eller to ledd med minst tre hårbørster.
Munnen kan trekkes inn i hodet, men den er framoverrettet og lang for at den skal kunne trenge gjennom huden til vertsdyret. Noen små palper (mandibler) finnes like ved munnen.
Vingene har sterke årer foran og svakere lengre bak. Sauelusfluen mangler helt vinger. Svalelusfluer har reduserte vinger, ubrukelige til å fly med. Hestelusfluen, Hjortelusfluen og de andre fuglelusfluene har velutviklede vinger og er flyvedyktige.

Larveutviklingen hos lusfluer er inne i bakkroppen til hunnen (falsk placenta). Bare èn larve utvikles om gangen, den er rund og ikke særlig langstrakt. Når den er fullvokst, «fødes» den og faller da ned på bakken eller i fuglereiret. Den forpupper seg etter fødselen og overvintrer i puppestadiet. Neste sommer klekkes puppen. Alle lusfluer gjennomgår en fullstendig forvandling.

Systematisk inndeling / Norske arter rediger

Det er 8 norske arter.

Treliste
  • Orden tovinger (Diptera)
    • Gruppen høyere fluer (Cyclorrhapha)
      • Gruppen Schizophora
        • Gruppen Calyptratae
          • Overfamilien Hippoboscoidea
            • Familien lusfluer (Hippoboscidae) – Med 8 arter i Norge.
              • Hestelusflue, Hippobosca equina Linnaeus, 1758 – tidligere ganske vanlig på hester men er nå nokså sjelden
              • Hjortelusflue, Lipoptena cervi (Linnaeus, 1758), suger blod av elg, rådyr og hjort. De voksne med vinger, flyr etter klekking i august – oktober. Etter at den har funnet et vertsdyr, kaster (biter eller knekker) den av seg vingene for å leve resten av livet på verten. Hjortelusfluen kan angripe mennesker.
              • Sauelusflue, Melophagus ovinus (Linnaeus, 1758), er igrunn nokså harmløs for sauen, men ettersom den irriterer, klør ofte sauen seg, noe som medfører enda større sår. Dette kan bli betent eller angrepet av andre dyr, som spyfluer i slekten Lucilla sp.. Sauelusfluen er vingeløs og blir ofte, feilaktig, kalt for sauelus eller flått, på Vestlandet gjerne sauekrabbe.
              • Svalelusflue, Stenepteryx hirundinis (Linnaeus, 1758) – med smale, noe reduserte vinger. Lever i svalereir.
              • tårnseilerlusflue Crataerina pallida (Olivier, 1811) – reduserte vinger, lever i reir av svaler og tårnseiler
              • Slekten Ornithomyia Latreille, 1802 med tre norske arter som lever i fuglereir og på fugler. Med fullstendige vinger.
            • Familien Flaggermusfluer (Nycteribiidae) – Bare 2 arter i Norge.

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. april 2021. Besøkt 2. april 2021. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 2. april 2021. Besøkt 2. april 2021. 

Kilder rediger

  • Hansen, L.O., 2003. Forsidedyret. Hjortelusflue (Lipoptena cervi) og andre lusfluer (Hippoboscidae). Insekt-Nytt 28 (1/2), side 3

Eksterne lenker rediger