Lufthavnsløyfe Frankfurt

Lufthavnsløyfe Frankfurt er en rundt 15 kilometer lang dobbeltsporet og elektrifisert jernbanestrekning. Den knytter flyplassen i Frankfurt til S-Bahn-Rhein-Main med Frankfurt sentralstasjon som hovedknutepunkt i øst og Kelsterbach som vestlig knutepunkt.

Lufthavnsløyfe Frankfurt
Ved tunnelportalen ved Gateway Gardens stasjon, redingsplassen til høyre
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonKelsterbach
EndestasjonFrankfurt Hauptbahnhof
Drift
Åpnet14. mars 1972
EierDeutsche Bahn
Teknisk
Sporviddenormalspor
Lengde15 km
Høyeste hastighet120[1] km/t
Største stigning36 ‰[2]

Strekningen ble bygget i to etapper mellom 1968 og 1980, og blir overveiende betjent av S-Bahn. Den går over bakkenivå, bortsett fra en 2,2 km lang tunnel under lufthavnen.

Drift rediger

S-Bahn-strekningen betjenes av S-Bahn-linjene S8 og S9, og av Regional-Expresslinjer. S-Bahn går hvert kvarter til Wiesbaden sentralstasjon, avvekslende mellom Mainz Hauptbahnhof og Mainz-Kastel, samt i motsatt retning til Hanau sentralstasjon via Frankfurt sentralstasjons tunnelstasjon, Citytunnel Frankfurt og Offenbach.

Historikk rediger

 
Riving av den opprinnelige tunnelportalen, mai 2020
 
Riving av den gamle traséen (mot nord), mai 2020

Lufthavnsløyfen ble tatt i bruk 14. mars 1972 til Frankfurt lufthavn, 30. september 1979 ble forlengelsen til Kelsterbach satt i drift.

Fra 22. februar 2016 til ruteendringen 15. desember 2019 ble en ny trasé mellom stasjonen ved flyplassen og Stadion stasjon opprettet for 223 millioner euro, for å knytte en ny bebyggelse, Gateway Gardens, til S-bahn-nettet.

Referanser rediger

  1. ^ Walter Engels (1972). «Der Anschluß des Flughafens Frankfurt/Main an das Gleisnetz der Deutschen Bundesbahn». Die Bundesbahn. 46. s. 211–218. ISSN 0007-5876. 
  2. ^ Jürgen Zabel (november 1998). «Drei Jahrzehnte Planung und Bau der S-Bahn im Rhein-Main-Gebiet». Der Eisenbahningenieur. s. 34–55. 
  3. ^ a b c Christoph Bremer (5. november 2019). «Streckenprospekt GatewayGardens, Information für Triebfahrzeugführer» (PDF). DB Netz. s. 3. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2019. Besøkt 28. desember 2019. 

Eksterne lenker rediger