Ludwig Gies
Ludwig Gies (født 3. september 1887 i München, død 27. januar 1966 i Köln) var en tysk billedhogger, medaljedesigner og kunstprofessor.
| Ludwig Gies | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. sep. 1887[1][2][3][4] München[5] | ||
| Død | 27. jan. 1966[1][3][4][6] (78 år) Köln[7] | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, universitetslærer, medaljør | ||
| Utdannet ved | Königliche Kunstgewerbeschule München | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[8][9] | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Arbeidene hans kjennetegnes av et dels kubistisk, dels senekspresjonistisk uttrykk med bisarrt plasserte relieffer og flater. I medaljene utpreget han seg ved en særlig sans for fargetoner og sjatteringer i bronse.
Ett av hans mere kjente verk: Krusifiks for Lübeckerdomen fra 1921, ble ødelagt av nazi-regimet da han ble erklært som entartet. Hans versjon av den tyske riksørnen fra 1953 finnes i plenumssalen i den tyske Bundestag-bygningen i Berlin. (Kjelenavn på folkemunne:«Den feite høna»).
Han fikk sin kunstutdannelse i München, med lærere som Heinrich Waderé og Balthasar Schmitt. Fra 1912 til 1918 var han fri kunstner, til han fikk stilling ved kunstindustrimuseet i Berlins kunstskole (Per i dag Universität der Künste Berlin). Der ledet han klasse for stempelskjæring og modellering for gullsmeder og siselører og fra 1924 av klasse for plast i Vereinigten Staatsschulen für Freie und Angewandte Kunst.
Da nazistene overtok makten i Tyskland, fikk han problemer både fordi han var kritisk, og fordi han forsvarte å ha jødiske elever. Han ble sparket fra kunstakademiet i 1937, og fratatt posisjonen som lærer i 1938. To av hans skulpturer er registrert beslaglagt.[10]
Etter slutten av den andre verdenskrigen tok han opp igjen tilværelsen som fri kunstner i Berlin, men fikk stilling som professor i billedhoggeri ved kunstskolen i Köln. I 1953 ble han æresmedlem i Akademie der Künste München.
Han designet korvinduet i Essener Münster i perioden 1959 til 1962.
Han fikk det Store forbundsrepublikk-fortjenesteskorset i 1957.
Han er gravlagt på Melaten-Friedhof i Köln.
Æresstiftelse rediger
LETTERstiftelsen deler årlig ut et stipend ved navn «Ludwig Gies-stipendet» for billedhoggere og medaljører.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, «Ludwig Gies», Benezit-ID B00073610[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Ludwig Gies», RKD kunstner-ID 254246[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 23286[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 254246, besøkt 18. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Beslag:
Litteratur rediger
- Ernsting, Bernd: Ludwig Gies. Meister des Kleinreliefs. – Köln : Letter-Stiftung, 1995. – ISBN 3-930633-02-7
- Ludwig Gies : Werke im Museum Morsbroich. – [Leverkusen] : Museum Morsbroich, 1990
- Ludwig Gies : 1887 – 1966; [Ausstellungen im Museum Morsbroich Leverkusen, 1. März – 29. April 1990; Georg-Kolbe-Museum Berlin, 13. Mai – 12. Juli 1990; Richard-Haizmann-Museum Niebüll, 19. Juli – 9. Sept. 1990]. – Leverkusen [u.a.], 1990
- Feldkirchen, Toni: Ludwig Gies. – Recklinghausen : Bongers, 1960
- Hoff, August: Plaketten und Medaillen von Ludwig Gies. – Krefeld : Scherpe, 1962
- Fischer-Defoy, Christine: Kunst Macht Politik. Die Nazifizierung der Kunst- und Musikhochschulen in Berlin. Berlin : Elefanten Press, 1988. S. 287 u.ö.
- Steguweit, Wolfgang: Hilde Broër. Bildhauerin und Medailleurin – Leben und Werk. Berlin : Gebr. Mann, 2004, S. 15 ff u.ö.
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Ludwig Gies i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket