Ludvig Nicolaus Scheele
Ludvig Nicolaus Scheele (født (von) Scheel 14. oktober 1796 i Itzehoe i hertugdømmet Holstein i Danmark, død 1. januar 1874 i København) var dansk utenriksminister fra 1855 til 1857. Han hadde også flere høye verv i Schleswig-Holstein, den nordligste delen av Tyskland.
| Ludvig Nicolaus Scheele | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. okt. 1796[1] Itzehoe[1] | ||
| Død | 1. jan. 1874[1] (77 år) København[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike | ||
| Danmarks utenriksminister | |||
| 15. januar 1855–17. april 1857 | |||
| Regjering | Bang, Andræ | ||
| Forgjenger | Wulff Scheel-Plessen | ||
| Etterfølger | Ove Wilhelm Michelsen | ||
| Danmarks minister for Holsten og Lauenborg | |||
| 12. desember 1854–17. april 1857 | |||
| Regjering | Bang, Andræ | ||
| Forgjenger | Heinrich Anna Reventlow-Criminil | ||
| Etterfølger | C.C. Lundbye | ||
Etter jusstudier i Kiel og Glückstadt ble han i 1827 amtmann i Hytten amt og 1831 i Gottorp amt der han i 1846 ble regjeringspresident. Fra 1829 var han kammerherre, nær venn av Fredrik VII (1808–63) som han var. Fra 1852 var han landdrost i Pinneberg og fikk naturlig nok landets høyeste utmerkelse den gang, Elefantordenen, to år etter. Han startet som utenriksminister i 1855 som del av Regjeringen Bang og satt til 1857 som del av Regjeringen Andræ. Scheel var også minister for Holsten en tid.
Han var sønn av Benedictus (Bendix) Ferdinand Scheel (1749–1827) og Martha Charlotte Elisabeth Wiebel (1760–1837). Faren var offiser, toller og kammerherre og blant annet av den dansk/tysk-norske slekten Scheel. Ludvig giftet seg i 1827 med Sarah Markoe (1806–76) som var datter av Peter Abraham Markoe og født på St. Croix der faren drev plantasje.[2]