Lov om adgangen til visse områder
Lov om adgangen til visse områder er en norsk lov som gir Justis- og beredskapsdepartementet hjemmel til å forby utlendinger adgang til bestemte områder i Norge.
Lov om adgangen til visse områder | |||
---|---|---|---|
Type | Lov | ||
Virkeområde | Norge | ||
Myndighet | Justis- og beredskapsdept. | ||
Vedtatt | 7. mars 1940 | ||
I kraft | 7. mars 1940 | ||
Nettside | lovdata.no |
Etter loven kan departementet forby adgang til visse områder «til vern om norske almene interesser».[1] Departementet gis også hjemmel til å bestemme at adgang til visse områder skal være betinget av særlig tillatelse, men i så fall har norske statsborgere krav på tillatelse hvis de er bosatt innenfor området eller har fast arbeid der.
Overtredelse av forbud som er gitt i medhold av loven kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Ved flere overtredelser eller gjentagelse eller skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil ett år.[2] Det gjøres også straffbart å leie ut husrom eller gi natteherberge til noen man vet eller bør forstå oppholder seg på stedet i strid med forbud etter loven.
Utlendinger som overtrer lovens bestemmelser kan dessuten utvises fra Norge i overensstemmelse med utlendingsloven.
Lov om adgangen til visse områder ble vedtatt 7. mars 1940 og trådte i kraft umiddelbart.[3]