Lov om adgangen til visse områder
Lov om adgangen til visse områder er en norsk lov som gir Justis- og beredskapsdepartementet hjemmel til å forby utlendinger adgang til bestemte områder i Norge.
| Lov om adgangen til visse områder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Justis- og beredskapsdept. | ||
| Vedtatt | 7. mars 1940 | ||
| I kraft | 7. mars 1940 | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Etter loven kan departementet forby adgang til visse områder «til vern om norske almene interesser».[1] Departementet gis også hjemmel til å bestemme at adgang til visse områder skal være betinget av særlig tillatelse, men i så fall har norske statsborgere krav på tillatelse hvis de er bosatt innenfor området eller har fast arbeid der.
Overtredelse av forbud som er gitt i medhold av loven kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Ved flere overtredelser eller gjentagelse eller skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil ett år.[2] Det gjøres også straffbart å leie ut husrom eller gi natteherberge til noen man vet eller bør forstå oppholder seg på stedet i strid med forbud etter loven.
Utlendinger som overtrer lovens bestemmelser kan dessuten utvises fra Norge i overensstemmelse med utlendingsloven.
Lov om adgangen til visse områder ble vedtatt 7. mars 1940 og trådte i kraft umiddelbart.[3]