Louise Schroeder

tysk politiker
Louise Schroeder
Bundesarchiv B 145 Bild-F046121-0033, Koblenz, "Rittersturz-Konferenz", Schroeder.jpg
FødtLouise Dorothea Sophie Schroeder
2. april 1887[1][2][3][4]
Altona[3]
Død4. juni 1957[1][2][3][4] (70 år)
Berlin[3]
Gravlagt Hamburg
Beskjeftigelse Politiker
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1910–)[3]
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser Æresborger av Berlin (1957)[3], Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland (1952)

Louise Schroeder (født 2. april 1887 i Hamburg-Altona, død 4. juni 1957 i Vest-Berlin) var en tysk politiker (SPD). Hun var medlem av den nasjonalforsamlingen i Weimar og deretter av Riksdagen helt til nasjonalsosialistenes overtakelse. Schroeder var borgermester i Berlin i 1946–1947 og fungerende overborgermester samme sted 1947–1948. Hun var borgermester i Vest-Berlin fra 1949 til 1951.[5][6] Hun var de første kvinnelige æresborger av Berlin.

Liv og virkeRediger

Louise Schroeder ble født i en arbeiderfamilie i Altona i Hamburg og var yngst av fire søsken. Hun arbeidet som sekretær og gikk i 1910 med i SPD, der hun engasjerte seg i sosialpolitikk og for likestilling. Hun var en av de yngste deltagerne ved nasjonalforsamlingen i Weimar som vedtok den nye forfatningen, og var deretter riksdagsmedlem frem til nazistenes maktovertakelse i 1933. Hun virket også ved Deutsche Hochschule für Politik i Berlin.

Nazistene gav henne yrkesforbud, og hun flyttet til hjembyen Hamburg, hvor hun gjentatte ganger ble kalt inn til forhør. Et forsøk på å tjene til livets opphold ved å drive et bakeri fungerte ikke; hun nektet å gjøre hitlerhilsen og ble utsatt for boikott. Venner ordnet med at hun fikk kontorarbeide i Berlin. Hun fant også arbeide i et bygningsfirma, som hun arbeidet for i Danmark, og hvor hun befant seg da andre verdenskrig ble avsluttet.[6]

Etter slutten av annen verdenskrig kom Schroeder tilbake til Berlin og var medlem av Berlins parlament og fra 1949 medlem av Tysklands forbundsdag og også i Europarådet.

I 1947 ble hun midlertidig overborgermester i Berlin. Louise Schroeder fungerte på vegne av Ernst Reuter, ettersom valget av Reuter til overborgermester ikke ble anerkjent av Sovjetunionen. På grunn av Schroeders sykdom fungerte Ferdinand Friedensburg for Schroeder i tre og en halv måned. 30. november 1948 innsatte Sovjetunionen en egen overborgermester for Øst-Berlin. Dermed ble byen i realiteten delt. Berlins deling gjorde at Schroeders politiske karrière fortsatte i Vestberlin der hun ble borgermester. Hun gikk av som borgermester i Vest-Berlin i 1951, i samband med at Vestberlins senat ble dannet med Reuter som regjerende borgermester.

Louise Schroeder ble den første kvinne som ble tildelt tittelen æresborger i Berlin.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Louise Schroeder, schroeder-louise
  2. ^ a b FemBio, 9. okt. 2017, Louise Schroeder, 24694
  3. ^ a b c d e f Q28927460, 244
  4. ^ a b grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, 13. apr. 2018, 11002082
  5. ^ «SPD-Berlin - portal - Schroeder, Louise». web.archive.org. 21. mars 2006. Besøkt 21. mars 2019. 
  6. ^ a b c «Louise Schroeder». web.archive.org. berlin.de. 24. april 2013. Besøkt 21. mars 2019.