Louise Schroeder

tysk politiker

Louise Schroeder (født 2. april 1887 i Hamburg-Altona, død 4. juni 1957 i Vest-Berlin) var en tysk politiker (SPD). Hun var medlem av nasjonalforsamlingen i Weimar og deretter av Riksdagen helt til nasjonalsosialistenes overtakelse. Schroeder var borgermester i Berlin i 1946–1947 og fungerende overborgermester samme sted 1947–1948. Hun var borgermester i Vest-Berlin fra 1949 til 1951.[6][7] Hun var de første kvinnelige æresborger av Berlin.

Louise Schroeder
Bundesarchiv B 145 Bild-F046121-0033, Koblenz, "Rittersturz-Konferenz", Schroeder.jpg
FødtLouise Dorothea Sophie Schroeder
2. apr. 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Altona[3]Rediger på Wikidata
Død4. juni 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Berlin[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[5]Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (1949–1953)
  • medlem av riksdagen under Weimarrepublikken (1920–1933)
  • Borgermesteren av Berlin
  • medlem av Berlins Abgeordnetenhaus (1951–1952)
  • medlem av Berlins byparlament (1946–1947)
  • medlem av Berlins byparlament (1949–1950)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1950–1958)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1953–1957) Rediger på Wikidata
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1910–)[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt HamburgRediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Utmerkelser Æresborger av Berlin (1957)[3], stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1952)Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Louise Schroeder ble født i en arbeiderfamilie i Altona i Hamburg og var yngst av fire søsken. Hun arbeidet som sekretær og gikk i 1910 med i SPD, der hun engasjerte seg i sosialpolitikk og for likestilling. Hun var en av de yngste deltagerne ved nasjonalforsamlingen i Weimar som vedtok den nye forfatningen, og var deretter riksdagsmedlem frem til nazistenes maktovertakelse i 1933. Hun virket også ved Deutsche Hochschule für Politik i Berlin.

Nazistene gav henne yrkesforbud, og hun flyttet til hjembyen Hamburg, hvor hun gjentatte ganger ble kalt inn til forhør. Et forsøk på å tjene til livets opphold ved å drive et bakeri fungerte ikke; hun nektet å gjøre hitlerhilsen og ble utsatt for boikott. Venner ordnet med at hun fikk kontorarbeide i Berlin. Hun fant også arbeide i et bygningsfirma, som hun arbeidet for i Danmark, og hvor hun befant seg da andre verdenskrig ble avsluttet.[7]

Etter slutten av annen verdenskrig kom Schroeder tilbake til Berlin og var medlem av Berlins parlament og fra 1949 medlem av Tysklands forbundsdag og også i Europarådet.

I 1947 ble hun midlertidig overborgermester i Berlin. Louise Schroeder fungerte på vegne av Ernst Reuter, ettersom valget av Reuter til overborgermester ikke ble anerkjent av Sovjetunionen. På grunn av Schroeders sykdom fungerte Ferdinand Friedensburg for Schroeder i tre og en halv måned. 30. november 1948 innsatte Sovjetunionen en egen overborgermester for Øst-Berlin. Dermed ble byen i realiteten delt. Berlins deling gjorde at Schroeders politiske karrière fortsatte i Vestberlin der hun ble borgermester. Hun gikk av som borgermester i Vest-Berlin i 1951, i samband med at Vestberlins senat ble dannet med Reuter som regjerende borgermester.

Louise Schroeder ble den første kvinne som ble tildelt tittelen æresborger i Berlin.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schroeder-louise[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b FemBio, FemBio-ID 24694, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 244[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002082, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ pace.coe.int, PACE person-ID 261, besøkt 20. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «SPD-Berlin - portal - Schroeder, Louise». web.archive.org. 21. mars 2006. Besøkt 21. mars 2019. 
  7. ^ a b c «Louise Schroeder». web.archive.org. berlin.de. 24. april 2013. Besøkt 21. mars 2019. 

Eksterne lenkerRediger