Christine Teusch

Christine Teusch (1888-1968) var en tysk lærer og politiker (Zentrum og CDU). Hun var fra 1947 til 1954 kultusminister Nordrhein-Westfalen.

Christine Teusch
Født		11. okt. 1888 Ehrenfeld
Død		24. okt. 1968 (80 år) Ehrenfeld
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Medlem av Nordrhein-Westfalens landdag (Nordrhein-Westfalens 1. landtag, Nordrhein-Westfalens 2. landtag, Nordrhein-Westfalens 3. landtag, Q30544754, Q30544755) medlem av riksdagen under Weimarrepublikken Sekretær i Nordrhein-Westfalens landdag (1947–1950)
Parti		Christlich Demokratische Union Deutsche Zentrumspartei
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Melaten-Friedhof
Utmerkelser		Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956)
Christine Teusch på Commons

Bakgrunn

Hun ble født inn i en veletablert og velstående kjøpmannsfamilie i Köln. Etter tvillingsøstrene kom deres bror Josef til verden i 1893. Familien levde strengt katolsk, og var opptatt av den nylig avsluttede kulturkampf som Bismarck førte mot den katolske kirke. Hennes far eide en bandasjefabrikk i arbeiderkvarteret Köln-Ehrenfeld, men omkom under en brannulykke i Paris i 1902. Christine bodde med bare korte avbrekk, sammen med sin tvillingsøster Käthe, i Schirmerstrasse 29 i Köln-Ehrenfeldt, helt til sin død. Hun ble ugift og barnløs.

Begge søstrene utdannet seg til lærere, og var dessuten blant de første kvinner i landet som kvalifiserte seg til å ta rektorstilling. Søsteren Käthe fortsatte som lærer helt til hun ble pensjonert.

Den katolske kvinnebevegelsen

Cathrine Teusch hadde tett forbindelse med den katolske kvinnebevegelsen, og ble i 1915 leder av den katolske kvinnelige lærerforening i Köln. Fra 1923 til 1965 var hun leder av det tyske nasjonalforbund for katolske foreninger til beskyttelse av unge piker (Deutsche Nationalverbands der Katholische Mädchenschutzvereine) og bidro i den forbindelse til å profesjonalisere den katolske sosialhjelpen.

Teusch arbeidet som lærer inntil 1917, da hun ble ansatt i en underavdeling av det VII armekorps i Essen. Der fikk hun ansvaret for å kontrollere arbeidet i Krupp-fabrikkene, og for å bedre kvinnenes arbeidsplasser i rustningsindustrien generelt.

Politiker under Weimarrepublikken

I 1918 ble hun medlem av det konservative partiet Zentrum. Hun var medlem av Nasjonalforsamlingen i Weimar i 1919, ble innvalgt til Riksdagen, og satt der som medlem til 1933. I Riksdagen var hun medlem av sosialkomiteen og ble dessuten sekretær i Riksdagens presidentskap. Hun ble regnet å tilhøre venstresiden i Zentrum, der hennes nærmeste allierte var Joseph Wirth (1879–1956) og Wilhelm Marx (1863–1946).

Under nasjonalsosialismen

I 1933 ble Teusch igjen lærer, men gikk i 1936 frivillig i førtidspensjon. Hennes engasjement i det katolske foreningsliv førte til at hun gjentatte ganger ble avhørt av Gestapo. Mot krigens slutt ble hun satt i «beskyttende internering» («Schutzhaft») i Neheim-Hüsten.

Etter andre verdenskrig

Etter andre verdenskrig ble hun straks med i arbeidet for å gjenreise det tyske samfunnet og demokratiet. Ubelastede og erfarne politikere var mangelvare, og «Weimar-kvinnene», kvinner som hadde vært aktive politikere under Weimarrepublikken, var særlig populære hos okkupasjonsmaktene.

Tilbake i Köln deltok hun i etableringen av CDU, og gikk inn ledelsen på stadig høyere nivå. Hun var fra 1945 til 1947 medlem av Köln Stadtverordnetenversammlung (bystyret) og dessuten medlem av den første landdagen i Nordrhein-Westfalen. I landdagen var hun fra 1946 leder av kulturkomiteen. Med støtte fra ministerpresident Karl Arnold ble hun i 1947 valgt til kultusminister i Nordrhein-Westfalen, som den første kvinnelige minister i en «flatestat» (tysk: «Flachenland», det vil si delstat som ikke er bystat) i Forbundsrepublikken Tyskland, og sto i stillingen til 1954. Hun deltok under Haag-kongressen i 1948.

• 
  Teusch sammen med fra venstre Toni Pfülf og Louise Schroeder i 1925.
• 
  Skulptur av Teusch på Köln rådhus.

Ettermæle

Hun er av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichtes vurdert som en av viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.