Louis Botha

Louis Botha (født 27. september 1862 i Greytown i Natal, død 27. august 1919 i Pretoria) var en afrikander som ble den første statsminister i Unionen Sør-Afrika, forløperen til dagens sørafrikanske stat.

Louis Botha
Født		27. september 1862 Greytown, Natal
Død		27. august 1919 Pretoria Spanskesyken, influensa
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Sør-Afrikas statsminister
Ektefelle		Annie Botha
Far		Louis Botha
Søsken		Christiaan Botha
Parti		South African Party
Nasjonalitet		Sør-Afrika
Militær grad		General
Deltok i		andre boerkrig -- Colenso -- Spion kop -- Retretten fra Pretoria Første verdenskrig: -- Felttoget i Sørvest-Afrika
Signatur
Louis Botha på Commons

Han ble medlem av parlamentet i Transvaal i 1897 som representant for Vryheid. To år senere kjempet Botha i andre boerkrig, innledningsvis under Lucas Meyer i det nordlige Natal, og senere som general i ledelsen ved Colenso og Spion Kop. Da Petrus Jacobus Joubert døde, ble han øverstkommanderende for Transvaals boere hvor han demonstrerte sine evner igjen ved Belfast-Dalmanutha. Etter Pretorias fall ledet han et konsentrert geriljafelttog mot britene sammen med Koos de la Rey og Christiaan de Wet. Suksessen til tiltakene hans ble sett i den jevne motstanden som boerne tilbød helt til krigen tok slutt etter tre år.^{[trenger referanse]}

Han var den fremste representanten til sine landsmenn i fredsforhandlingene i 1902. Etter at Transvaal fikk selvstyre i 1907, ble general Botha bedt om å danne en regjering, og våren samme år deltok han i en konferanse for kolonistatsministere som ble holdt i London. Under hans besøk i England ved denne anledningen, erklærte Botha Transvaals helhjertede tilhørighet til det britiske imperiet, og hans intensjoner med å arbeide for landets velferd uavhengig av rasemotsetninger.^{[trenger referanse]} På denne tiden henviste dette til boere/afrikandere som en separat rase fra britiske sørafrikanere.^{[trenger referanse]}

I denne rekonstruksjonsperioden under britisk styre, reiste Botha til Europa med de Wet og de la Rey for å samle inn penger som kunne gjøre boerne i stand til å gjenoppta sine tidligere mindre sysler.^{[trenger referanse]} Botha, som fremdeles ble sett på som boerfolkets leder, inntok en fremtredende rolle i politikken og talte alltid for de tiltakene som han regnet ville sørge for fred og god orden og Transvaals reetablering av velstand.^{[trenger referanse]}

Han ble statsminister i Transvaal den 4. mars 1907. Sammen med en annen boerkrigshelt, Jan Smuts, dannet han South African Party, eller SAP. Botha ble vidt utbredt sett på som for forsonende med Storbritannia og stod ovenfor opprør innenfra eget parti og fra opposisjonen under James Barry Munnik Hertzogs Nasjonalistparti.^{[trenger referanse]} Da Sør-Afrika fikk status som dominion i 1910, ble Botha den første statsministeren i Unionen Sør-Afrika.

Etter at første verdenskrig startet, sendte han styrker for å ta Tysk Sørvest-Afrika, et trekk som var upopulært blant boerne som fremprovoserte boeropprøret.^{[trenger referanse]}

På slutten av krigen ledet han en kort tid et britisk militæroppdrag til den andre polske republikk under den polsk-sovjetiske krig. Han hevdet at betingelsene i Versaillestraktaten var for harde mot aksemaktene, men signerte traktaten.^{[trenger referanse]}

Han døde av spanskesyken.^{[trenger referanse]}