Lough Corrib (irsk: Loch Coirib)[1] er en innsjø (lough/loch) i provisen Connacht vest i Irland. Elven Corrib knytter innsjøen sammen med havet ved Galway. Innsjøen består av to deler, et mindre og grunt basseng i sør, og et større og dypere basseng mot nord, forbundet med et smalt sund. Den ligger for det meste i grevskapet Galway og et lite område i det nordøstlige hjørnet i grevskap Mayo. Innsjøen er 176 km² stor og er den nest største innsjøen på øya Irland etter Lough Neagh.

Lough Allen
Loch Coirib
Utsikt over Lough Corrib, sør for Clonbur
LandIrland
GrevskapGalway, Mayo
Areal 176 km²
Lengde 43,5 km
Bredde 16,1 km
Dybde50,9 m (maks)
TilløpCregg, Clare, Black River
UtløpCorrib
Posisjon
Kart
Lough Corrib
53°16′N 9°08′V

Den første kanalen på øya Irland ble gravd ut på 1100-tallet. Kanalen var kjent som Friar's Cut, og gjorde det mulig for båter å passere fra Lough Corrib til havet ved Galway.[2] Lough Corrib ble utpekt til et Ramsarområde 16. juni 1996i henhold til Ramsar-konvensjonen om bevaring av våtmarker.[3] Det har også blitt utpekt av EU som et spesielt viktig verneområde.

Navn rediger

Det irske navnet Loch Coirib er en korrupsjon av Loch Oirbsean.[4] Ifølge stedsnavnkunnskap refererer dette til Oirbsen eller Oirbsiu, et annet navn for Manannán mac Lir, en sjøgud i irsk mytologi, og som var knyttet en mytologisk stamme eller folk ved navn Tuatha Dé Danann («stammen til gudinnen Danu). På irsk har innsjøen også blitt kalt eller har vært omtalt som An Choirib («the Corrib»).[5][6]

Marinarkeologi og sjøkart rediger

 
Fiskere på Lough Corrib.

Det har blitt gjort undersøkelser siden 2007 av en lokal landmåler/kartograf for å lage oppdaterte kart over Lough Corrib.[7] Disse har avdekket en rekke gjenstander av historisk betydning, som har blitt undersøkt av enheten for undervannsarkeologi ved Irlands National Monuments Service.[8] Funnene består av rester av båter eller kanoer (stokkebåt) fra bronsealderen og jernalderen, særskilt «Annaghkeen-båten» fra sen neolittisk tid (bondesteinalderen) eller tidlig bronsealder, som er hele 12 meter lang og intrikat utskåret,[9] «Carrowmoreknock-båten», et godt bevart fartøy fra 1000-tallet som frakter tre norrøne stridsøkser fra vikingtiden,[10] og vraket av en viktoriansk lystyacht. Innsjøen er derfor av internasjonal betydning som et marinarkeologisk område.[11][12] Alle historiske vrak i innsjøen er beskyttet, og det kreves en særegen lisens for å dykke vannet fra National Monuments Service.[13]

Dyreliv rediger

 
Fiskebåter på øya Inchiquin.

Dyrelivet i Lough Corrib omfatter flere fuglearter, foruten oter, mink, røyskatt, frosker og flaggermus.[14] Lough Corrib kan deles i to deler: et mindre grunnere basseng i sør og et større dypere basseng i nord. Disse to delene er forbundet med en smal kanal. I den sørlige og østlige delen av innsjøen er innsjøbunnen dominert av kalkberggrunn dekket av forekomster av mergel. Landet rundt er for det meste pastoral jordbruksland i sør og øst og myr i vest og nord. De mest synlige artene er tamme sauer i opplandet og storfe på slettene i øst. I tillegg til innsjøgrunnlaget er enkelte områder av vitenskapelig interesse som grenser til innsjøen, eksempelvis skog, gressmark og nedbørsmyr har blitt innlemmet i spesialområdet for bevaring.[15][16]

Øyer rediger

 
Kart fra 1846 fra britisk marine.

Mens Lough Corrib er kjent for å ha 365 øyer, er en fersk tall fra kartundersøkelsene over innsjøen hele 1327, store og små.[17] Disse øyene omfatter Inchagoil Island, midt mellom Cong og Oughterard. Det er en av de største av de skogkledde øyene langs Lough Corrib. Øya har utsikt over Maumturk-området, Joyce Country og fjellene i Connemara. Det er noen strender og skoger med turer rundt på øya. Det er bevis på en tidlig klosterbosetning, og to kirker: en kirke dedikert den hellige Patrick og en annen kirke fra 1100-tallet kjent som «helgenkirken». Den hellige Brendan sjøfareren av Clonfert skal også ha tilbrakt litt tid på en øy i denne innsjøen etter at han kom tilbake fra sine reiser i de britiske øyer. Det er flere stier rundt på øya, en gammel kirkegård og rester av fire eller fem hytter som huset de få innbyggerne.

Kultur rediger

  • Paul Févals roman La Quittance de minuit (1846) har handling fra grevskapet Galway, nær Lough Corrib.
  • William Wilde, far til Oscar Wilde, skrev en bok om innsjøen, Lough Corrib, its Shores and Islands (1867).[18] Han bygde et sommerhus ved bredden av innsjøen, kalt Moytura House.[19]
  • Avisen The Irish Times uttalte at «det uberørte landskapet rundt Lough Corrib ga inspirasjonen» for The Hounds of the Morrigan, en barneroman av Pat O'Shea.[20]

Referanser rediger

  1. ^ «Loch Coirib / Lough Corrib», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Canals», BBC
  3. ^ Ramsar.org
  4. ^ «Loch Coirib», Duchas.ie
  5. ^ «M1741 : Lough Corrib/An Choirib», Geograph.ie
  6. ^ Ó hEadhra, Brian (1956): «Spailpín: Ag Feilméaracht i gCambridge», Comhar Teoranta. DOI:10.2307/20550076, s. 10-12
  7. ^ «Up-to-date GPS and paper charts of Lough Corrib and other lakes», AnglingCharts
  8. ^ «The Underwater Archeology Unit and Ireland’s Submerged Cultural Resource», National Monuments Service
  9. ^ «Massive late Neolithic / Early Bronze age Vessel», AnglingCharts
  10. ^ «The Carrowmoreknock Boat», AnglingCharts
  11. ^ «The Lough Corrib Marine Archaeology Project for Galway The Lough Corrib» (PDF), Marine Archaeology Project for Galway
  12. ^ «Oughterard Lough Corrib, ORIGINS», Latitude Kinsale
  13. ^ «Dive Survey Licence», National Monuments Service. Arkivert fra originalen den 16. juni 2014.
  14. ^ «Wildlife», Ask about Ireland
  15. ^ «Biodiversity in our Region», Joyce Country Geopark
  16. ^ «Lough Corrib SAC», National Parks & Wildlife Service
  17. ^ New Lough Corrib GPS Charts, AanglingCharts
  18. ^ «William R. Wildes Lough Corrib», Galway.net. Arkivert fra originalen den 7. februar 2003
  19. ^ «Moytura House, Gortacurra, Mayo», Buildingsofireland.ie
  20. ^ «Writer who created a novel for children to marvel», The Irish Times. 19. mai 2007.

Eksterne lenker rediger

(en) Lough Corrib – kategori av bilder, video eller lyd på Commons