Lothar Mühleisen
Lothar Mühleisen (født 1876 i Ljubljana, død 1956) var en østerriksk-ungarsk og senere jugoslavisk advokat og politiker, som var kjent som politisk leder for den tyskspråklige minoriteten i det tidligere Nedre Styria i Kongeriket Jugoslavia i 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. Han var farfar til den norske kjønnsforskeren Wencke Mühleisen.
| Lothar Mühleisen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1876 Ljubljana | ||
| Død | 1956 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist  | ||
| Nasjonalitet | Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Kongeriket Jugoslavia Østerrike-Ungarn | ||
| Medlem av Maribors parlament | |||
| 1927–1929 | |||
Tidlig karriere i Østerrike-Ungarn rediger
Lothar Mühleisens far var statsadvokat i Ljubljana. Familien var katolsk. Han studerte jus i Wien og Ljubljana, ble dommer i Rogatec øst i dagens Slovenia i 1902 og etablerte advokatpraksis i Slovenska Bistrica sør for Maribor ved juletider i 1908. Han bosatte seg i Marburg an der Drau (senere Maribor) i 1912, der han var advokat og notar. Han eide også en vingård øst for byen, i det nåværende Metava. Under første verdenskrig tjenestegjorde han mellom 1915 og 1918 i den keiserlige og kongelige østerriksk-ungarske hæren som sekretær for en militær domstol i Graz, som dommer i en militær domstol i Temesvár og som formann for en militær domstol i Graz.[1]
Politiker i Jugoslavia rediger
Lothar Mühleisens politiske virke fant sted i en turbulent tid i etterkant av første verdenskrig som var preget av etniske konflikter i det som etterhvert ble Jugoslavia. Marburg var på begynnelsen av 1900-tallet en by med litt over 82% tyskspråklig befolkning og litt over 17% slovenskspråklig befolkning. I tiden etter første verdenskrig gjorde det nye Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (senere kalt Kongeriket Jugoslavia) krav på byen; flertallet i byen motsatte seg dette og ønsket å bli del av Østerrike. Dette førte til konflikter som til dels var voldelige, herunder den såkalte blodsøndagen tidlig i 1919 da ni innbyggere ble skutt ned av slovenske soldater. Fordi byen allerede var under slovensk militær kontroll ble byen 10. september 1919 tildelt Jugoslavia i Saint-Germain-traktaten. Etter 1918 forlot mange tyskspråklige innbyggere byen. Som ledd i en tvungen assimileringspolitikk ble tyskspråklige institusjoner bestemt stengt av den jugoslaviske staten, selv om de tyskspråklige innbyggerne fortsatt utgjorde rundt 25% ved slutten av 1930-årene.
Lothar Mühleisen tilhørte en familie som var tyskspråklig, men både hans mor og ektefelle var etniske slovenere. Lothar Mühleisen behersket selv flytende tysk og slovensk, i tillegg til fransk og latin. Til tross for sin tokulturelle bakgrunn identifiserte han seg åpenbart med den tyske minoriteten, og fra begynnelsen av 1920-årene stod han frem som den viktigste lederskikkelsen i den tyskspråklige minoriteten i det tidligere Nedre Styria. Han grunnla og ledet den tyskspråklige minoritetens politiske parti. For dette partiet satt han i byrådet i Maribor fra 1924 til 1931 og i regionalparlamentet i Maribor oblast fra 1927 til 1929. Hans arbeid fokuserte på å bedre den tyskspråklige minoritetens rettigheter.[2] Etter 1935 var han ikke lenger politisk aktiv, og konsentrerte seg om arbeidet som advokat. I 1945 flyktet han og hans familie til Østerrike.[1]
Maribor ble en del av Slovenia i 1991, som resultat av Slovenias uavhengighetserklæring og Slovenia-krigen.
Lothar Mühleisen var farfar til Wencke Mühleisen, som skrev om sin familie i boken Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden.[3]
Referanser rediger
- ^ a b Mateja Ratej: Sta bila moj ded in oče nečloveški pošasti?
- ^ Miroslav Stiplovšek, Slovenski parlamentarizem: 1927-1929 : avtonomistična prizadevanja skupščin ljubljanske in mariborske oblasti za ekonomsko-socialni in prosvetno-kulturni razvoj Slovenije ter za udejanjenje parlamentarizma, p. 112, Znanstveni inštitut Filozofske fakultete, 2000
- ^ Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden Arkivert 30. juli 2015 hos Wayback Machine. i Gyldendal.no