Lorentz Reichwein

Lorentz Reichwein
Født1680Rediger på Wikidata
Død22. april 1735[1]Rediger på Wikidata
Far Georg ReichweinRediger på Wikidata
Søsken Nicolai Christian ReichweinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MilitærRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Lorentz Reichwein (født 1680, død 22. april 1735 i København) var en norsk offiser og stiftamtmann.

Han var sønn av [Georg Reichwein (1630–1710)|[Georg Reichwein]] (1630-1710) og sønnesønn av Georg Reichwein (1593-1667).

I 1697 ble han utnevnt til 1697 fenrik, en tittel som fra 1701 ble kalt sekondløytnant. Han dro i 1701 i utenlandstjeneste for et dansk infanteriregiment i Italia. I 1702 ble han premierløytnant og i 1703 kaptein.

Høsten 1709 vendte han tilbake til Danmark og ble utnevnt til major. Videre ble han forfremmet i 1711 til oberstløytnant og i 1716 til oberst, som sjef for det danske regimentet som siden har båret hans navn. I 1717 til 1719 deltok han med sitt regiment i den store nordiske krig, i kampene i Norge.

I 1720 gikk han ut av militær tjeneste og ble dansk utsending ved hoffet i Wien i Østerrike. I Wien tjenestegjorde han i perioden januar 1721 til august 1722, da han selv søkte avskjed.

I 1725 ble han utnevnt til amtmann i Rendsburg, og i 1730 ble han utnevnt til generalmajor og 1731 til såkalt stiftsbefalingsmann over Akershus stift og amtmann over Akershus amt. I Christiania eide han blant annet det området som senere ble til Grünings løkke.

I 1732 ble han ridder av Dannebrogordenen. Han fulgte i 1733 kong Christian VI på reise i Norge til Trondheim, men måtte imidlertid avbryte reisen og dra til København i februar 1734, på grunn av helseproblemer. Reichwein døde i København, ugift og barnløs. Han må ha levd høyt, for da hans bo ble gjort opp i 1737, viste det et underskudd på 1375 riksdaler.

KilderRediger