Lorentz Ewensen
Lorentz Ewensen (født 17. juni 1726, død 4. april 1790 i Trondheim) var en norsk prokurator og rettshistoriker.
| Lorentz Ewensen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. juni 1726 | ||
| Død | 4. apr. 1790 (63 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Rettshistoriker, jurist | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
Liv rediger
Ewensens foreldre er ukjente. Han ble gift i 1756 med Birgitte Christine Einersdatter Abel (født Riise), enke etter skipperen Peter Rasmussen Abel.
Som ung arbeidet han på kontoret hos prokuratorene Jørgen Læmell og Jens Schanche i Trondheim, og førte flere saker som fullmektig for disse. I 1754 fikk han «privat» juridisk eksamen i Trondheim og ble examinatus juris. Han ble overrettsprokurator og førte saker over hele stiftamtet.
I ettertiden er Ewensen særlig kjent som rettshistoriker. Han forsøkte å forstå enkelte særegne norske regler i Christian Vs norske lov ut fra de middelalderske norske lovene, som forelå trykt i Hans Paus' oversettelse. Fra 1759 til 1781 utga han en rekke avhandlinger om forskjellige punkter i loven, for eksempel «Korte Betænkninger om Vidners Forhør udi Odels- og andre Aastæds Sager i Norge». Fra 1784 utga han et eget rettshistorisk tidsskrift, Samlinger af juridiske og historiske Materier, som utkom i to bind, og hvor han utga en viktig avhandling om de norske bygdealmenningene.
Ewensen hadde en stor boksamling, som ble solgt på auksjon i 1790.
Litteratur rediger
- Absalon Taranger: «Ewensen, Lorentz», i Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1926.