Wikipedia

Lolita (1962)

film fra 1962

Lolita er en amerikansk-britisk film fra 1962, regissert av Stanley Kubrick. Filmen er basert på romanen med samme tittel skrevet av den russiske forfatteren Vladimir Nabokov.

Lolita
Generell informasjon
GenreRomantisk film, dramakomedie, dramafilm, romanfilmatisering
Utgivelsesår1962
NasjonalitetStorbritannia, USA
Lengde152 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiStanley Kubrick Rediger dette på Wikidata
ManusVladimir Nabokov, Stanley Kubrick, James B. Harris Rediger dette på Wikidata
TemaIncest
Basert på
Produsent(er)James B. Harris
MusikkNelson Riddle Rediger dette på Wikidata
FotoOswald Morris Rediger dette på Wikidata
KlippAnthony Harvey Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeJames Mason,[1] Shelley Winters,[1] Sue Lyon,[1] Peter Sellers,[1] Lois Maxwell,[1] Marianne Stone,[1] Cec Linder,[1] Shirley Douglas,[1] Terry Kilburn,[1] Gary Cockrell,[2] Diana Decker,[3] Marion Mathie,[1] Roberta Shore,[1] Jim O'Brady[1] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat35-mm-film
Farve/s.hvFarger
FilmselskapSeven Arts Productions Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Metro-Goldwyn-Mayer
Netflix
iTunes
Budsjett2 000 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning9 250 000 USD (USA),[4] 9 254 631 USD (globalt)[4][5] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)12. juni 1962
21. juni 1962 (utgivelsessted: Tyskland)[6]
13. juni 1962 (utgivelsessted: New York, USA)[7]
6. september 1962 (utgivelsessted: London, Storbritannia)[7]
1962
UtmerkelserGolden Globe Award for New Star of the Year – Actress (1962) (vinner: Sue Lyon)
Eksterne lenker
IMDb

Lolita var et krevende prosjekt for Kubrick. Det skyldtes dels den pedofile tematikken romanen omhandlet, og dels at romanens språklige form var vanskelig å overføre til en rettlinjet filmfortelling. Nabokovs første utkast til manus ville ha gitt en film på 7 timer. Lolita var Kubricks første film produsert i Storbritannia. Den ble laget sammen med det kanadiske selskapet Seven Arts for MGM, og var en kommersiell og kunstnerisk suksess. Nabokov ble nominert til Oscar for manuset og James Mason ble nominert til BAFTA for beste skuespiller. Kubrick selv ble nominert til beste regissør ved Golden Globe og ved Filmfestivalen i Venezia.[8][9] Den ledende filmkritikeren Pauline Kael var overrasket over hvor fornøyelig filmen er. Filmen utmerker seg med sin svarte humor i likhet Kubricks neste film Dr. Strangelove.[10]

Fra og med Lolita ble Kubricks filmer mer kompliserte og tvetydige: Fra å lage gode genrefilmer ble han mer filosofisk og pretensiøs.[11][12][9] Den kommersielle suksessen med Lolita, Spartacus og Dr. Strangelove ga Kubrick frihet til å velge tema og styre filmprosjektene.[13]

Handlingsreferat

rediger

Humbert ankommer Ramsdale, New Hampshire, og har til hensikt å tilbringe sommeren der før han skal begynne som professor ved Beardsley College i Ohio. Han søker etter et værelse han kan leie, og Charlotte Haze - en plagsom og seksuelt frustrert enkefrue - inviterer ham til å bo hjemme hos henne. Han møter også hennes fjorten år gamle datter, Dolores, med kallenavnet "Lolita" som Humbert snart blir forelsket i. Charlotte ønsker å være alene sammen med Humbert, og sender Lolita til en sommer-leir for jenter. Charlotte oppdager Humberts dagbok, som beskriver lidenskapen hans for Lolita. Han beskriver blant annet Charlotte som motbydelig. Hun løper sin vei, men blir snart påkjørt av en bil og dør av skadene.

Humbert henter Lolita fra sommer-leiren, men hun vet ennå ikke at moren hennes er død. Humbert innrømmer overfor Lolita at moren hennes ikke er syk ved et sykehus, som han tidligere hadde fortalt henne, men at hun faktisk er død. De to starter deretter en reise sammen, og reiser fra hotell til motell. I offentligheten fungerer de som far og datter. Om høsten rapporterer Humbert til sin stilling ved Beardsley College, og melder Lolita på en videregående skole der. Om ikke lenge begynner folk de møter å lure på forholdet mellom denne faren og den tilsynelatende datteren hans.

En sen kveld kommer Humbert hjem for å finne Dr. Zempf, en påtrengende, fremmed, som sitter i den mørke stuen hans. Zempf, som snakker med en kraftig tysk aksent, påstår å være psykolog ansatt ved Lolitas skole. Han overbeviser Humbert om å la Lolita delta på skole-teateret, og hun får snart hovedrollen i en teater-oppsetning. Men kort tid senere bestemmer Humbert seg for å forlate Beardsley College, og reise sin vei sammen med Lolita videre. Men han innser snart at de blir forfulgt av en mystisk bil. Når Lolita kort tid senere blir syk, tar han henne med til et sykehus. Men når han kommer tilbake for å hente henne, er hun forsvunnet. En sykepleier forteller at hun reise sin vei sammen med en annen mann som hadde påstått å være hennes onkel.

En sjokkert Humbert står helt alene igjen, uten en eneste anelse om hennes forsvinning eller nye oppholdssted. Men noen år senere mottar Humbert et brev fra en voksen Lolita, som nå har giftet seg med Richard T. Schiller. Hun skriver at hun nå er gift, at hun er gravid, og har et desperat behov for penger. Humbert reiser hjem til henne, og krever å få vite hvem som hadde kidnappet henne fra sykehuset tre år tidligere. Hun forteller ham at dette var Clare Quilty, mannen som hadde fulgt etter dem, som var en berømt dramatiker.

Moren hennes hadde mange år før dette hatt en flørt med Quilty i Ramsdale. Lolita sier at Quilty også var den som hadde forkledd seg som Dr. Zempf, den påtrengende fremmede de hadde møtt flere ganger tidligere. Lolita hadde forlatt sykehuset sammen med ham, når han lovet henne en skuespiller-kontrakt i Hollywood. Humbert ber Lolita om å forlate ektemannen hennes, og bli med ham. Hun avslår og minner ham om at hun er gravid, og kommer til å føde om tre måneder. Humbert gir henne 13 000 dollar som han påstår kommer fra et salg av huset som tidligere hadde tilhørt moren hennes. Deretter reiser Humbert sin vei, og han planlegger å drepe Clare Quilty.

Skuespiller

rediger
  •  James Mason som Humbert
  •  Shelley Winters som Charlotte Haze-Humbert
  •  Sue Lyon som Dolores "Lolita" Haze
  •  Peter Sellers som Clare Quilty / Dr. Zempf
  •  Gary Cockrell som Richard Schiller
  •  Jerry Stovin som John Farlow, en advokat
  •  Diana Decker som Jean Farlow
  •  Lois Maxwell som Mary Lore, en sykepleier
  •  Cec Linder som Dr. Keegee
  •  Susanne Gibbs som Mona
  •  Bill Greene som George Swine
  •  Shirley Douglas som Mrs. Starch, en piano-lærer
  •  Marianne Stone som Vivian Darkbloom
  •  Marion Mathie som Miss Lebone
  •  James Dyrenforth som Frederick Beale Sr.
  •  Maxine Holden som Miss Fromkiss
  •  John Harrison som Tom
  •  Colin Maitland som Charlie Sedgewick
  •  C. Denier Warren som Potts

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g h i j k l (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  2. ^ Internet Movie Database; uttrykt som: Richard T. Schiller; IMDb-ID: tt0056193; besøksdato: 24. januar 2018.
  3. ^ (på en) Internet Movie Database, IMDb-ID tt0056193, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/ 
  4. ^ a b https://www.the-numbers.com/movie/Lolita-(1962); The Numbers; besøksdato: 4. juni 2022.
  5. ^ https://www.boxofficemojo.com/title/tt0056193/; Box Office Mojo; besøksdato: 4. juni 2022.
  6. ^ Lexikon des internationalen Films[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 4. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Krämer, Peter (28. juni 2017). «Stanley Kubrick: Known and Unknown». Historical Journal of Film, Radio and Television. «Based on extensive archival research and a wide range of secondary sources, this essay offers a systematic survey of Kubrick’s unrealised projects, with regards to three distinctive phases in his career: the formative years up to 1955, his partnership with producer James B. Harris from 1955 to 1962, and his work as one of Hollywood’s leading producer-writer-directors after 1962. In a career spanning just over half a century, Stanley Kubrick took numerous pictures for Look magazine, made 4 documentary shorts and 13 feature films, and published a range of articles and books connected to his film-making. The vast majority of the work Kubrick presented to the public, including all of his photographs, articles and documentaries as well as seven of his features, came out within the first 20 years of his career,» 
  9. ^ a b Bjørkly 2000, s. 17–19.
  10. ^ Phillips, Gene; Kubrick, Stanley (1971). «Kubrick». Film Comment. 4. 7: 30–35. ISSN 0015-119X. Besøkt 26. august 2023. «...the now legendary remark of Time magazine that Kubrick "has shown more imagination with dialogue and camera than Hollywood has seen since the obstreperous Orson Welles went riding out of town."» 
  11. ^ Krämer, Peter (28. juni 2017). «Stanley Kubrick: Known and Unknown». Historical Journal of Film, Radio and Television. «Based on extensive archival research and a wide range of secondary sources, this essay offers a systematic survey of Kubrick’s unrealised projects, with regards to three distinctive phases in his career: the formative years up to 1955, his partnership with producer James B. Harris from 1955 to 1962, and his work as one of Hollywood’s leading producer-writer-directors after 1962. In a career spanning just over half a century, Stanley Kubrick took numerous pictures for Look magazine, made 4 documentary shorts and 13 feature films, and published a range of articles and books connected to his film-making. The vast majority of the work Kubrick presented to the public, including all of his photographs, articles and documentaries as well as seven of his features, came out within the first 20 years of his career,» 
  12. ^ John Hofsess (11. januar 1976). «How I Learned To Stop Worrying And Love 'Barry Lyndon'». New York Times. Besøkt 28. mars 2021. 
  13. ^ Holden, Stephen (8. mars 1999). «Stanley Kubrick, Film Director With a Bleak Vision, Dies at 70 (Published 1999)». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. mars 2021. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lolita_(1962)&oldid=23853661»