Åpne hovedmenyen
Dr. Strangelove
orig. Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb
Generell informasjon
SjangerSvart komedie / Drama
Prod.landStorbritannia / USA
Lengde1 t. 34 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense11 (2000) (Norge)
16 (1964) (Norge)
Bak kamera
RegissørStanley Kubrick
ManusforfatterManuskript:
Stanley Kubrick
Peter George
Terry Southern
Roman:
Peter George
Ukreditert:
Peter Sellers
James B. Harris
ProdusentStanley Kubrick
Victor Lyndon
KomponistLaurie Johnson
SjeffotografGilbert Taylor
Foran kamera
MedvirkendePeter Sellers
George C. Scott
Sterling Hayden
Keenan Wynn
Slim Pickens
James Earl Jones
Tracy Reed
Annen informasjon
FilmselskapColumbia Pictures
Premiere(r)29. januar 1964 (USA)
13. april 1964 (Norge)
BudsjettUSD 1,8 millioner
Eksterne lenker

Dr. Strangelove (full tittel Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb) er en svart filmkomedie fra 1964 regissert av Stanley Kubrick. Filmen er lagt til et USA på randen av atomkrig. Amerikanske fly med atomvåpen er blitt beordret til å slippe sin dødbringende last over Sovjetunionen. Dette settes inn felles anstrengelser på å stoppe dem. Peter Sellers spiller tre roller, og er således en bærende kraft i filmen.

Filmens motiv er den atomvåpenbaserte maktbalansen mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.

Filmen er i sort-hvitt.

Innhold

HandlingRediger

En høyere amerikansk offiser i Strategic Air Command blir gal og beordrer amerikanske bombefly til å angripe Sovjetunionen. Mesteparten av handlingen i filmen er lagt til russernes og amerikanernes felles anstrengelser for å hindre de amerikanske flyene i å bombe Sovjet.

De fleste flyene blir enten tilbakekalt eller skutt ned av det russiske forsvaret, men ett fly slipper gjennom og dropper sin bombelast på målet. Dette fører til at den nylig utviklede sovjetiske dommedagsmaskinen utløses.

MedvirkendeRediger

Blant de medvirkende:

TriviaRediger

  • Peter Sellers var opprinnelig også tiltenkt rollen som major «King» Kong, men da han uheldigvis brakk benet under innspillingene, måtte denne planen oppgis. Dessuten hevdes det at han tross sitt språkgeni hadde problemer med majorens brede Texas-dialekt.
  • Under filmens avslutningsscener spilles «We'll Meet Again» som var Vera Lynns store suksess fra den andre verdenskrig.
  • Filmen ble nominert til fire av de store Oscar-prisene, men oppnådde ingen av dem. Tre av dem gikk til My Fair Lady. Til gjengjeld vant den flere europeiske filmpriser, blant annet det engelske motstykket til Oscar, BAFTA.[1] Filmen ble tildelt Bodilprisen i 1964 for beste europeiske film.[2]
  • Filmen var opprinnelig planlagt med premiere 12. desember 1963, men på grunn av mordet på John F. Kennedy 20 dager før, mente man at det var upassende, så premieren ble utsatt til 29. januar 1964.
  • Flere av rollene har navn med betydningsfulle ordspill. For eksempel Jack D. Ripper, Alexi de Sadesky og den sovjetiske presidenten, Dimitrij Kisoff.

ReferanserRediger

  1. ^ «British Film in 1965» (engelsk). British Academy of Film and Television Arts. Besøkt 17. mai 2018. 
  2. ^ «1964». bodilprisen.dk (dansk). Besøkt 17. mai 2018. 

Eksterne lenkerRediger