Wernher Magnus Maximilian Freiherr von Braun (1912–1977) var en tysk rakettforsker og romfartspioner. Han var en av de ledende forskerne i både det tyske rakettprogrammet og senere for USAs romforskning. Under andre verdenskrig arbeidet han med de tyske V-2-rakettene, som var verdens første ballistiske missiler. I USA er han kjent som det amerikanske romprogrammets far. Han ble senere underdirektør i NASA.

Wernher von Braun
FødtWernher Magnus Maximilian Freiherr von Braun
23. mars 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wyrzysk (Det tyske keiserrike, Preussen, Provinsen Posen)[5]
Død16. juni 1977[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (65 år)
Alexandria
BeskjeftigelseFysiker, luftfartsingeniør, sakprosaforfatter, oppfinner, militært personell Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoctor of Philosophy in Physics (1934)
Utdannet vedEidgenössische Technische Hochschule Zürich (1930–)
Technische Universität Berlin (19301932) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: maskinteknikk)
Humboldt-Universität zu Berlin (–1934) (akademisk grad: ph.d., studieretning: fysikk)
Französisches Gymnasium Berlin
Hermann Lietz-Schule Spiekeroog (–1930)
Doktorgrads-
veileder
Erich Schumann
EktefelleMaria von Braun
FarMagnus von Braun
MorEmmy von Braun
SøskenMagnus von Braun
Sigismund von Braun
BarnMargrit von Braun
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (19371945) (årsak: obligatorisk)
NasjonalitetNazi-Tyskland
USA (1955–)
Det tyske keiserrike
Weimarrepublikken
Vest-Tyskland[7]
GravlagtIvy Hill Cemetery
Medlem avSchutzstaffel (19401945)[8]
Utmerkelser
14 oppføringer
Werner von Siemens Ring (1975)
Rudolf-Diesel-medaljen
National Medal of Science (1975)
Elliott Cresson-medaljen (1962)[9]
NASA Distinguished Service Medal (1969)[10]
Dr. Robert H. Goddard Memorial Trophy (1958)
Langley Gold Medal (1967)
Wilhelm-Exner-medaljen (1969)[11]
National Aviation Hall of Fame (1982)
Æresdoktor ved Technischen Universität Berlin
Krigsfortjenestekorset (1944)
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1970)
Maxwell Lecture (1974)
International Space Hall of Fame (1976)[12][13]
Signatur
Wernher von Brauns signatur

Professor og SS-Sturmbannführer Wernher von Braun, V-2-rakettens konstruktør, overga seg til amerikanske styrker i Tyskland i mai 1945. Braun med armen i bind.
Dr. von Braun poserer foran de enorme Rocketdyne F-1 motorene som ble brukt i første trinnet på "måneraketten" Saturn V. Bildet er tatt på slutten av 1960-tallet. Saturn V hadde størst skyvekraft av bærerrakettene i Saturn-serien og ble første gang prøveoppskutt i 1967.

Bakgrunn rediger

Han ble født som tredje sønn av Magnus von Braun og Emmy von Quistorp. Begge foreldrene tilhørte gamle adelsslekter og faren ble senere medlem av det føderale kabinettet i Tyskland som ernærings- og landbruksminister for Deutschnationale Volkspartei.

Til hans konfirmasjon gav moren ham et teleskop. Hans interesse for astronomi og verdensrommet motiverte ham hele livet. Da Wirsitz måtte avstås til Polen etter første verdenskrig, måtte familien Braun, som så mange andre tyskere, flytte. De fant et nytt liv i Berlin, hvor han ble elev på Französisches Gymnasium Berlin. Braun gjorde det ikke bra i fysikk og matematikk før han fikk tak i en kopi av boken Die Rakete zu den Planetenräumen av rakettpioneeren Hermann Oberth. Fra da av satte han alt inn på å forstå matematikk, og ble svært begavet i faget.

Studier rediger

I 1930 begynte han å studere ved Berlins teknologiske institutt. Han ble også medlem av Verein für Raumschiffahrt (VfR) og assisterte Hermann Oberth i forskjellige forsøk. Etter å ha avlagt eksamen ved det teknologiske instituttet begynte han å studere ved Humboldt-Universität zu Berlin.

Forskning i raketteknologi rediger

Under kaptein Walter Dornberger ble det arrangert et forskningsstipend for Braun, som utførte forsøk like ved Dornbergers rakettestingssted i Kummersdorf. Braun tok doktorgraden i fysikk to år senere. Ved slutten av 1934 hadde Brauns gruppe klart å skyte opp to raketter som gikk mer enn 2,4 km.

På denne tiden var det imidlertid ikke lenger noe tysk rakettselskap, etter VfR hadde kollapset og den nye regjeringen forbød rakettester. Kun militære forsøk ble tillatt, og en større fasilitet ble bygget ved Peenemünde i det nordøstre Tyskland ved Østersjøen. Dornberger ble militær kommandant og Braun ble teknisk direktør. De gjorde forsøk med å montere en rakettmotor i skroget på en konvensjonell Heinkel He 112 propelldrevet jagerfly, og lyktes med å få flyet til å både fly og lande med ren rakettkraft.[14] De utviklet også et langtrekkende ballistisk missil, A-4, og supersoniske anti-luftskytsmissiler kalt Wasserfall. A-4 ble etterhvert utviklet til V-2-raketten.

Braun og hans team fikk besøk av Adolf Hitler en gang i første halvdel av andre verdenskrig, men etter en omfattende presentasjon, ristet Hitler bare på hodet av Braun og hele prosjektet og viste ingen forståelse. Da det et par år senere begynte å gå dårlig for Tyskland i krigen mot Storbritannia og Sovjetunionen, skiftet Hitler mening og viste en mye større interesse for rakettene. Prosjektet fikk høyere prioritet, da han så mulighetene for å bruke rakettene aktivt i krigføringen. Det finnes ett eneste fotografi av Braun sammen med Hitler, på dette bildet bar han en sivil dress. Selv om han hadde offisersgrad innen SS og personlig skal ha vært med på å plukke ut slavearbeidere til de store rakettfabrikkene sør i Tyskland, var han sterkt imot Hitlers politikk, noe han ikke la skjul på verken under eller etter krigen.[15][16]

Etter krigen rediger

Etter 1945 ble Braun rådgiver for det amerikanske rakettprogrammet. 1. mars 1947 giftet han seg med sin kusine, den 18-årige Maria von Quirstorp. De fikk sin første datter desember året etter. Braun arbeidet så som leder for Redstone-programmet i Huntsville, Alabama fra 1950. I 1960 ble han direktør for Marshall Space Flight Center i Alabama, og ledet utviklingen av Saturn V-rakettene; han anses dermed som månerakettenes far. Med den første månelandingen i 1969 gikk Brauns langvarige drøm i oppfyllelse. Fra 1970 til 1972 var han visedirektør i NASA. Etter at USAs kongress vedtok omfattende budsjettkutt for organisasjonen besluttet han å forlate den. Han ble så visepresident for Fairchild, et luft- og romfartskonsern.

Wernher von Braun døde 16. juni 1977 av kreft.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wernher-von-Braun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Wernher Freiherr von Braun, Munzinger IBA 00000003496, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=wernher;n=von+braun[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.pbs.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ How Historians Are Reckoning With the Former Nazi Who Launched America's Space Program[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.fi.edu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ searchpub.nssc.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.wilhelmexner.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Las Vegas Optic, «Space Pioneers Enshrined», side(r) 6, utgitt 6. oktober 1976[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Warsitz, Lutz: THE FIRST JET PILOT – The Story of German Test Pilot Erich Warsitz, Pen and Sword Books Ltd., England, 2009, side 51, ISBN 978-1-84415-818-8.
  15. ^ Wernher von Braun, crusader for space: a biographical memoir. Krieger Pub. april 1994. s. 42. ISBN 978-0-89464-842-7. Besøkt 18. desember 2011. 
  16. ^ Roop, Lee (4. oktober 2002). «Aide says von Braun wasn't able to stop slave horrors; Objection would have gotten rocket pioneer shot, Dannenberg says». The Huntsville Times. Arkivert fra originalen 26. oktober 2002.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. oktober 2002. Besøkt 8. juli 2017. 

Eksterne lenker rediger