Locomobile Company of America
Locomobile Company of America var en banebrytende amerikansk bilprodusent, grunnlagt i 1899. Det var en av de første produsentene i bilalderen. I de to første årene etter grunnleggelsen lå selskapet i Watertown Massachusetts. Produksjonen ble overført til Bridgeport, Connecticut i 1900 hvor det forble til selskapet ble oppløst i 1929. Selskapet produserte rimelige, små dampbiler frem til 1903, da produksjonen gikk helt over til luksusbiler drevet av forbrenningsmotorerer. Locomobile ble overtatt i 1922 av Durant Motors og til slutt opphørte virksomheten i 1929. Alle bilene som noensinne ble produsert av det opprinnelige selskapet ble alltid solgt under merkenavnet Locomobile.
Historie rediger
Locomobile Company of America ble grunnlagt i 1899. Navnet er sammensatt av lokomotiv og bil. John B. Walker, redaktør og utgiver av Cosmopolitan magazine kjøpte tegninger for et tidlig damp-drevet kjøretøy, bygget av Francis og Freelan Stanley til en pris som de ikke kunne motstå: 250 000 Dollar (for alle biler som var bygget, og de solgte straks halvparten til asfaltprodusenten A. L. Barber. Partnerskapet varte bare et par uker. Barber flyttet til Bridgeport, Connecticut, som Locomobile.[1] Stanley-brødrene (tvillinger) grunnla Stanley Motor Coach Company i 1902, og ble den skarpeste konkurrent til Locomobile.[2]
Locomobile begynte å produsere dampbiler. Men disse var upålitelig, vanskelig å betjene, utsatt for parafinbranner, hadde små vanntanker (kunne bare kjøre 32 km på en tank.) [3]), og det tok tid å få opp dampen. Rudyard Kipling beskrev den som en «nikkelbelagt svindel». I ugangspunktet ble de tilbudt bare som en billig runabout til 600 dollar.[4]. Likevel, det var mer av nysgjerrighet at middelklasse-amerikanere gikk for den nyeste teknologien. Selgere, leger og folk som trengte rask mobilitet fant de nyttige. Mer enn 400 ble bygget bare mellom 1899 og 1902. I 1901 kunne Locomobile tilby sju ulike utgaver, startet på en pris mellom 600 og 1 400 dollar. De fleste lokomobiler hadde enkle to-sylindrede motorer, 76,2 x 102 mm. (Boring x slaglengde), og brukte flytende nafta som drivstoff for å lage damp. En typisk 1904 runabout hadde plass til to passasjerer og ble solgt for 750 dollar.[5]. De to-sylindrede hadde dampmaskinen som lå midt i kjøretøyet. Nå, som bilen hadde fått forbedrede kjeler og en ny vannpumpe, produsert av Overman Wheel Company i Chicopee Falls, Massachusetts.
Under Boerkrigen etablerte Locomobile et nytt merke, og var den første bilen til å bli brukt under en krig. Den hadde generator og søkelys og var et heller et catering-kjøretøy. Den hadde en nyttig egenskap,(i Britiske øyne, i hvert fall) til i stand til å brygge en kopp te ved å trykke på en knapp på kjelen.[6]
Dette var, dessverre, ikke en sikker måte å garantere kommersiell suksess, selv ikke i Storbritannia, og Locomobile begynte å eksperimentere med bensinmotorer i 1902, og startet med en fire-sylindret stål-chassis-modell konstruert av Andrew L. Riker. Dette oppmuntret firmaet til å gi opp dampkjøretøyer. Året etter solgte Stanley Brothers rettighetene for 20 000 dollar.
Overgang til forbrenningsmotorer rediger
Modellene fra 1904 hadde forbrenningsmotor og ble tilbudt som en liten Touring Car. Den hadde en plass til fem passasjerer, og ble solgt for for 4 500 dollar, noe mer enn lavt prisede damp golfbiler. Den frontmonterte, vertikale, vannkjølte Rekkefirer motor produserte 16 hk. En tre-trinns toveis girkasse ble montert, som på Système Panhard. Den stål innrammedie bilen veide 998 kg.
Som andre tidlig merker og modeller deltok Locomobile i motorsport, tapte 1905 Gordon Bennett Cup med en 17,7-liters racer etter å ha fått feil i automatgiret, og uten tilgjengelige reservedeler rakk sjåføren, Joe Tracy bare to kretser i Auvergne før giret brøt helt sammen. Tracy gjorde det bedre for selskapet i Vanderbilt-Cup, og plasserte seg på tredje med en 90-hp 16,2-liters, men ble sabotert av dekk problemer, og Tracy mislyktes igjen i Vanderbilt-race i 1906, men i 1908 tok George Robertson seieren med denne bilen, foran den andre Locomobile piloten Joe Florida i tredje, ble den første USA-bygde bil som vant i en internasjonal konkurranse. Dette ville vært toppen for Locomobile racing, men de falmet snart og ble borte fra fra scenen, selv om Orin Davis seiret i Los Angeles–Phoenix Rally i 1913.[7]
På grunn av dette ble Locomobile snart kjent som gode, raske luksuriøse biler. I 1908 kostet en Locomobile, to-seters 40 Runabout med 60-hp to-seters 4 750 dollar. (Nesten 100 000 i 2006 dollar)
Modellen 48 og Durant-årene rediger
Den viktigste modellen av merkene var den imponerende Modell 48. Den ble innført i 1919 og hadde et svært konservativt, kanskje utdatert konsept. Den hadde et konvensjonelt, stort karosseri med en akselavstand på 3,68 meter. Motoren var en rekkesekser med sideventilerte sylindere montert i par, og med fastmontert topplokk. Vekten var 525 kg på 48,6 hp. Kvaliteten på materialer og utførelse var upåklagelig og blant de beste i verden. Et typisk åpent karosseri kostet om lag 10 000 pund, da den gjennomsnittlige T-Ford Phaeton kostet ca. 300 dollars.
I 1922 ble Locomobile kjøpt opp av Durant Motors, som fortsatte å bruke Locomobile som merkenavn for sine «top-of-the-line biler» frem til 1929, men også fortsatte å produsert model 48 til 1929. Frem til midten av 1920-tallet var denne bilen Locomobiles er eneste tilbud. I 1925 kom den første nye modell, 8-66 Junior Eight, med en mer moderne rett åtte-sylindret motor, og enda viktigere, en lavere pris på 1 785 dollar.
I 1922 ble Locomobile kjøpt opp av Durant Motors som ikke bare fortsatte å bruke merkenavnet Locomobile for sine «top-of-the-line autos» fremm til midt på 1929-tallet var dette Locomobile's eneste tilbud. In 1925, the.
Med 8-70 ble Locomobile’sortimne more eight-cylinder car. In the following For 1929, a new 8-86 and 8-88 came out, but it was too late to save the company. Locomobile died when its parent company, Durant Motors, failed. Production of the volume cars Durant and Rugby lasted until 1933, but that did not save Locomobile
Referanser rediger
Litteratur rediger
- David Burgess Wise, ,Locomobile: Britiske Steam-Bil Pionerer i NortheyLondon: Orbis Publishing Ltd, 1974. Volum 11, pp. 1207-9.
- Kimes, Beverly Rae (redaktør) og Clark, Henry Austin, jr., Standard Catalogue of America Card Biler 1805-1942, 2nd edition, Krause Publications (1985), ISBN|0-87341-111-0»