Parafin[1] er en fargeløs væske bestående av hydrokarboner som vanligvis utvinnes fra råolje. Parafin har kokepunkter fra ca. 150 °C til ca. 250 °C, og har en tetthet (egenvekt) på ca. 0,80 kg/l. Kjemisk består parafin av hydrokarboner med mellom 12 og 15 karbonatomer. På grunn av sitt lave frysepunkt er parafin velegnet som drivstoff for fly. Samtidig er den også et upolart stoff.

Tankbil med parafin.
Parafin har blitt brukt mye til oppvarming av boliger. Parafinen ble ofte lagret i parafintanker utenfor boligen.
  • Drivstoff i fly. Den er da mer kjent under navn som Jet A1, JP-4, JP-8, F-34, F-35.
  • Rakettdrivstoff.
  • Drivstoff i mange av Forsvarets kjøretøy (under betegnelsen F-34).
  • Tilsetning til vanlig dieseldrivstoff for å hindre at dette blir for seigtflytende om vinteren og for å kunne lagres over lengre perioder.
  • Oppvarming, særlig av bolighus.
  • Lampeolje
  • Tidligere mye benyttet til oljelamper og ulike brennere (for eksempel primus).
  • Utvendig puss av damplokomotiver, ofte iblandet noe maskinolje

Språkforvirring

rediger

På svensk heter parafin for fotogen, på dansk petroleum og på engelsk kerosene.

Begrepsforvirring

rediger

Drivstoffet parafin må ikke forveksles med parafin til medisinsk bruk (paraffinum liquidum, mineral oil), også kjent som parafinolje, renset parafin eller flytende parafin. Dette er en klar, fet, nærmest smak- og luktfri væske og brukes som smørende avføringsmiddel eller som fettstoff i salver og kremer. Parafinolje kan også brukes til overflatebehandling av treverk og steinprodukter og som alternativ til smøreolje.

Fun facts

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «parafin». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 14. desember 2024. 

Se også

rediger