Ljudmila Mikhajlovna Aleksejeva (russisk: Людми́ла Миха́йловна Алексе́ева; født 20. juli 1927 i JevpatorijaKrimhalvøya i Sovjetunionen, død 8. desember 2018 i Moskva[5]) var en russisk historiker, menneskerettighetsaktivist og en av veteraner fra den sovjetiske dissidentbevegelsen som var aktiv til langt ut på 2000-tallet i Russland.[6]

Ljudmila Aleksejeva
Født20. juli 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Jevpatoria[2]
Død8. des. 2018[2][3]Rediger på Wikidata (91 år)
Moskva[2]
BeskjeftigelseHistoriker, menneskerettsaktivist, skribent, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedMSU Faculty of History
EktefelleNikolai Vilyams
BarnMichael V. Alexeev
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetSovjetunionen
Russland
USA
Medlem avPresidential Council for Civil Society and Human Rights
Utmerkelser
12 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2009)
Offiser av Æreslegionen
Olof Palme-prisen (2004)
Sakharovprisen (2009)
Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2015)
Ridderkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden
3. klasse av Terra Mariana-korsets orden
Den russiske føderasjons statspris
Ridderkors av Republikken Polens fortjenstorden
Storfyrst Gediminas av Litauens orden
Terra Mariana-korsets orden
Republikken Polens fortjenstorden

Ljudmila Aleksejeva under en protest i 2010

Liv og virke rediger

 
Aleksejeva omringet av journalister dagen etter drapet på Boris Nemtsov, 27. februar 2015.

Bakgrunn rediger

Aleksejeva ble født i Jevpatoria på Krim, som på dette tidspunktet var en del av Sovjetunionen (nå en del av Ukraina). I hennes tidlige barndom flyttet familien til Moskva, og hun vokste opp nord i storbyområdet i Ostankino rajon, i et primitivt utstyrt hjem.[trenger referanse] Senere kunne de flytte inn til selve Moskva.

Aleksejeva er utdannet arkeolog, uteksaminert fra statsuniversitetet i Moskva i 1950.

Karriere rediger

I 1952 sluttet Aleksejeva seg til kommunistpartiet i Sovjetunionen. Hun ble ekskludert fra partiet på 1970-tallet.[trenger referanse] Fra 1959 til 1968 jobbet Aleksejeva med etnografi og arkeologi. Mellom 1970 og 1977 arbeidet Aleksejeva ved Institutt for informasjon innen samfunnsvitenskap.

Fra 1968 til 1972 arbeidet hun som hemmelig maskinskriver av undergrunnsbladet «Krønike over pågående hendelser» (Хро́ника теку́щих собы́тий), en av de eldste undergrunnsavisene (samizdat) i det kommunistiske Sovjetunionen. I 1976 var hun et av de grunnleggende medlemmene av Helsingforsgruppen i Moskva, og hun ble etterhvert gruppens leder.[5]

Eksil rediger

I februar 1977 ble Aleksejeva tvunget til å emigrere fra Sovjetunionen. Hun og hennes familie slo seg deretter ned i USA, der hun fortsatte arbeidet med menneskerettigheter i hjemlandet. I 1990 publiserte Aleksejeva sin selvbiografi.

Tilbake i Russland rediger

I 1993, etter oppløsningen av Sovjetunionen, returnerte hun til hjemlandet. I 2000 ble Aleksejeva med i en kommisjon satt opp for å informere daværende president Vladimir Putin angående menneskerettighetsspørsmål, et trekk som utløste kritikk fra enkelte andre menneskerettighetsaktivister. I 2006 ble Aleksejeva anklaget av russiske myndigheter for engasjement i britisk etterretning[trenger referanse] og hun har flere ganger mottatt trusler fra forskjellige nasjonalistiske grupper i Russland.

Utmerkelser og priser rediger

Aleksejeva har mottatt følgende utmerkelser og priser for sitt menneskerettighetsarbeid:

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119000865, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d www.lepoint.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Ljudmila Alexejewa, Munzinger IBA 00000028216, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, oppført som Ludmilla Alexejeva, Filmportal-ID 753e65d17ffd4056866d2bd8f4955586, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «'Wise and humane': Soviet dissident Lyudmila Alexeyeva dies aged 91». The Guardian (engelsk). 9. desember 2018. ISSN 0261-3077. Besøkt 9. desember 2018. 
  6. ^ (en) «Lyudmila Alexeyeva Speaks Her Mind» Arkivert 5. juni 2011 hos Wayback Machine., (15 juni, 2004) Maria Danilova, The St. Petersburg Times. Besøkt 14. juni 2010.
  7. ^ (en) Sakharovprisen 2009 tildelt til Memorial. Besøkt 14. juni 2010.

Eksterne lenker rediger